Også tenker jeg... hva om de samme barna fikk valget mellom angrybird på ipaden og å sparke ball med pappa? Jeg er ikke så sikker på at resultatet hadde vært det samme...
Nå er ikke jeg noen ekspert på hverken barneoppdragelse eller skjermbruk, men denne artikkelen vekker en god del tanker hos meg. Her er det både barnefamilier og såkalte eksperter som uttaler seg, men jeg finner meg selv kritisk til de fleste utsagnene enten de forherliger skjermbruk eller forbanner den. Familiefar Bendik Stang kommenterer at "Jeg tror enkelte voksne overfører sin frykt for ny teknologi på barna og derfor vil skjerme dem for nettbrett." Det tror jeg det er mye sannhet i.
En kiropraktor bekymrer seg for barnas helse dersom de blir sittende for mye med nettbrettene. Dette kan jeg ikke ta for god fisk. Hva med alle barna som sitter i timesvis og leser bøker, eller tegner? Skal vi forby det også?
Alt er skadelig i store mengder. Foreldre som vokste opp uten all denne teknologien har selvfølgelig ingen forutsetning til å bedømme hva som er for mye eller for lite for et barn som vokser opp i Norge anno 2015. Det er en annen verden. Jeg synes så absolutt det er viktig å være skeptisk, men verden er ikke svart/hvit. Det er liksom litt for sent å forby all denne teknologien, hva med å heller bruke den på en konstruktiv måte?
Karl Henry Jacobsen, professor i klinisk barnepsykologi, hevder at barn blir undereksponert for sosial trening hvis de sitter for mye bak skjermer, og at resultatet blir et flatt følelsesliv.
Vel... jeg tenker at det kommer veldig mye an på hva man bruker disse skjermene til. Jeg husker første gang vi fikk PC, og da vi endelig fikk internett. Vet du hva jeg brukte skjermtiden min på? Tegnespill. Og jeg vet ikke med deg, men jeg tror virkelig ikke det gjorde meg følelsesflat.
Artikkelen sidestiller alle skjermer, noe som inkluderer TV. Mine foreldre har vært rause med å innrømme at de ofte brukte TVen som barnevakt for meg og min bror. Noen av mine sterkeste barndomsminner er rett og slett filmer og serier som vekket sterke følelser i meg, og jeg elsket det.
Foruten å flate ut følelsene, skal skjermene angivelig gjøre barn ute av stand til å skape egne fantasiverdener og hemme kreativiteten. Alle som kjenner meg kan skrive under på at fantasi og kreativitet er noe jeg slettes ikke mangler. Min bror endte opp som forfatterspire og musiker.
Hva er de så redde for?
Noen av barna i artikkelen bruker ipad både til læring i skole/barnehage og hjemme, for eksempel til å lære seg tall eller nye språk. Samtidig har andre barn skjermforbud og lærer - som meg - med magnetbokstaver på kjøleskapet.
Det er mange måter å vokse opp på. Jeg tror ikke det er så lett å ødelegge et menneske som man kan tro noen ganger.
