I lys av Verdens Autismedag tenkte jeg å dele noen tanker rundt en film jeg så her forleden.
Hovedpersonen, Adam, har asbergers syndrom, en type autisme. (Aspergers syndrom er en medfødt utviklingsforstyrrelse eller nevrologisk betinget personlighetsvariant hos mennesker som kan ha vansker med sosial omgang og kommunikasjon. Disse menneskene kan også ha uvanlige evner eller kunnskaper innen visse områder eller fag. Aspergers syndrom kjennetegnes ved milde, autistiske trekk, og kalles ofte høytfungerende autisme. http://no.wikipedia.org/)
Filmen handler først om fremst om forholdet mellom Adam og hans nye nabo, Beth. Vi får et rørende innblikk i Adams vanskeligheter med å forstå Beth og menneskene rundt seg, mens han gjør alt han kan for å lære.
Det føles som å bli tatt med inn i en annen virkelighet - Adams. Vi får være med på alt han lærer i løpet av denne gripende historien, og ikke minst får vi også være med på Beths erfaringer, og det er så godt å se en film med en ordentlig god historie, med oppturer og nedturer og en litt dypere mening og moral enn de hollywoodske prins- og prinsessefilmene.
I tillegg er filmen et kunstverk i seg selv - bildene, musikken og de magiske møtene. Se den, dere!
fredag 2. april 2010
torsdag 1. april 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)