Leksvik

For øyblikket er jeg og Christina i Leksvik og vi storkoser oss i sola :D
Sees hjemme (;

Fortelle-om-dagen-min-blogg

Ja, da var jeg her igjen. Jeg har selvfølgelig gått tom for ting å skrive om, det er derfor dere ikke har hørt fra meg på et par dager. Men jeg kan jo alltids fortelle om hva jeg har gjort i det siste. Nå kom jeg på at jeg forsøkte meg på en liten fortelle-om-dagen-min-blogg på lørdag også, men så datt nettet ut. Det har en tendens til å gjøre det hvis det synes at jeg har sittet her litt for lenge.
På lørdag stod jeg opp relativt tidlig til meg å være. Jeg måtte nemlig ta turen til Lerkendal hvor min lillebror skulle spille finale i Scandiacup. Og gjett om de vant? Hurra for dem! Etterpå dro jeg hjem og pakket en masse finurlighet til en liten tur i villmarken før jeg og Camilla syklet til et par koselige små vann på Byåsen hvor vi hadde piknik og badminton og kortspill, det var riktig hyggelig!
Da jeg kom hjem lagde jeg og min bror Simon hamburgere og kastet litt dart og så litt Friends, som alltid. Etter dette hadde jeg faktisk enda mere planer, men de førte ikke gjennom in the end, så jeg ble hjemme og scannet litt bilder. Simon busta meg midt i album-mimringen, så vi satt her en god stund og lo av alle teater-sminkebildene.
Senere på kvelden ville Camilla ut, og jeg ville ha godteri, så vi gikk like godt en tur til Flatåsen, hvor vi møtte Janus, før vi gikk diverse omveier gjennom en god del lekeplasser og huskestativ før vi kom tilbake til Heimdal og min gode seng.
Søndag husker jeg ikke like mye av, det skjedde sikkert ikke så mye. Men litt utpå dagen kom i alle fall Christina og vi laget brownies, før Ida og Nilo også kom bortover og vi så den ikke-fullt så spennende EM-finalen. Fotball-interesserte meg klarte ikke helt å bestemme meg for hvem jeg skulle heie på, men det ble selvfølgelig Spania til slutt.
I dag har jeg stort sett vært her hjemme med mine brødre og den nusselige hunden, men vi var også en tur på bowling, hvor vi moret oss med bowling med gjerder, før vi kjøpte alt for lite mat på en pizzarestaurant. Etter det har jeg stort sett sett på TV.
Når det gjelder morgendagen har jeg nok tatt meg vann over hodet. Jeg tenker å stå opp endel tidligere enn vanlig for å ta bussen til byen ti på tolv. Da blir det først innom polet hvor jeg skal møte Mona som skal passe drikken min til senere på kvelden. Deretter tenkte jeg jeg skulle prøve å finne meg et par nye solbriller til en meget rimelig penge. Jeg må også kjøpe bursdagsgave til min mor, og handle litt til ferien.
Etter dette drar jeg forhåpentligvis hjem og pakker til den store gullmedaljen, ettersom jeg drar til Leksvik med Christina dagen etter. I tillegg er jeg nødt til å søke studielån og sende en mail om jobb, før jeg drar til byen igjen for å se Sex and the City klokka kvart på seks. Etter dette skal jeg vandre opp til Mona hvor Camilla også kommer til å være, og der skal vi vorse for oss selv før vi fester natta lang på byen.
Også blir det vel grytidlig opp på onsdag for å gjøre alle de tingene jeg ikke rakk på tirsdag.
Godnatt!

I'm impossible to forget, but I'm hard to remember

Jeg fornyer og fornyer. Akkurat nå har jeg bare skiftet header nok en gang, den blir vel bare for en stund. Men det er jo litt snedig at headeren er sko, synes du ikke? Det har kanskje ikke så stor betydning, men jeg synes i alle fall at det er søte sko, de minner meg om dirty dancing. Men jeg er redd de ikke sitter helt sammen lenger, jeg tror de forsvant med søppelbilen for en stund siden.

Hvis du ikke hadde merket det allerede la jeg også til noe musikk å bryne seg på, og i motsetning til enkelte andre starter den ikke og skremmer vettet av deg bare du kommer innpå siden, du kan velge helt selv om du vil skru den på, men da er det jo en forutsetning at du vet at den er der. Og nå vet du jo det - der er musikken.

Jeg synes forresten at jeg har blitt riktig flink til å blogge i det siste. Jeg burde kanskje begynne å bevege med ut til litt mer allmenngyldige tema enn bare meg, men meg er enndog det jeg kan best. I det siste har jeg hørt faktisk fra flere hold at jada, jeg leser bloggen din, og da blir jeg litt glad først, også blir jeg litt irritert. Hvis bloggen min er så himla spennende må det da gå an å legge inn en ussel liten kommentar, slik at jeg ikke slutter å skrive straks Camilla og Maria slutter å kommentere hvert bidige innlegg. Bare sleng inn et lite smilefjes her og der, så blir jeg fornøyd, det er bare greit å vite om noen ser dette. Det er ikke det at jeg prøver å nå ut til et stort publikum med store appeller og viktige holdninger, for øyeblikket er det bare pludring for meg selv, men hvis jeg en dag skulle gå lei, så ville jeg kanskje ikke gi opp med en gang hvis jeg visste at jeg faktisk blir besøkt både titt og ofte. Det er faktisk hyggelig å bli lagt merke til. Takk.

Her er et gammelt bilde av meg fordi jeg savner det lange håret mitt:

Så ska jag svara som fåglarna gör med en sång befriad från orden

Her følger grunnen til at jeg aldri noen gang kommer til å få meg en kjæreste.

Min kjæreste skal være som disse:

Også er det en hel del andre kriterier. For det første må han være ganske lav, noe annet ville blitt litt for rart. Og han må kunne bake og gjerne kunne fly.
Han skal helst ha langt hår og like fin musikk, og kunne spille noe eller i det minste synge helt nydelig. I tillegg må han like sånne hyggelige ting som å plukke blomster og disse og spise is. Helst skal han kunne minst to språk utenom norsk flytende, og han skal være akkurat litt dummere og mindre flink enn meg. Men han skal like fullt være artistisk, og sette pris på alt som er inspirerende. Ikke minst skal han være god til å danse og til å snakke.
Han må ha nok av penger og ha lyst til det samme som meg, og i tillegg til alt dette må han elske meg. Føler du deg truffet kanskje?

Sommer på jorda smil overalt

Jeg savner sommeren. Dette er ikke sommer. Jeg vil gå ut uten å ta på meg jakke. Jeg vil bruke den fine gullstripete bikinien og den hvite sommerkjolen. Jeg vil bruke kurvvesken og pikniksettet. Jeg vil spille badminton og bade og kaste frisbee. Jeg vil at vennene mine skal ringe meg før jeg har stått opp og spørre med et entusiastisk smil om vi skal dra på marinen og spise jordbær og sole oss! Jeg vil ha sommer.

Vi ska skratta åt små ting ingen annan skrattar åt

Små ting som gjør meg glad:

• Folk som bryter ut i latter
• Å høre en sang som er så fin at du glemmer alt rundt deg
• Plukke blomster
• Å se deg i speilet og synes at ja, i dag så du jammen bra ut
• En bok som er så umulig å legge fra seg at du tar den med deg når du skal pusse tenner
• En overraskende god klem
• En helt vanlig klem
• Når du skrur på TV'n akkurat i det favorittprogrammet ditt begynner
• Melkereklamen
• Et par nye sko som gjør alt du har på deg mye penere
• Et uventet besøk
• Å åpne lommeboka å finne mye mer penger enn du hadde ventet
• Å få en tekstmelding sent på kvelden av noen som bare savner deg
• Den første snøen
• Fine mønster
• Å våkne helt uthvilt en tidlig sommerdag
• Å gå forbi folk som nynner for seg selv på gata
• Såpebobler
• Å føle seg grasiøs på skøyter eller på dansegulvet
• Når noen setter virkelig pris på noe du har gjort
• Å helt uten videre husket et gammelt minne om noe du likte

Her er et rart bilde av meg og en våt Tuva:

Selvtilliten på topp

Jeg savner den kreative melankolien. Den som for noen år siden alltid kom snikende ved natterstider og lå og murret langt inni tankene et sted uten å helt få fred. Jeg vet ikke om du kjenner den jeg. Den følelsen der alt bare suser gjennom deg og vente på å bli fanget ned på et ark eller hvor som helst. Det er en herlig følelse, man får lyst til å skape noe.
Dette er ikke en sånn kveld. Det er aldri det lenger, og jeg liker det ikke. Jeg tegnet jo litt faktisk, men jeg er ikke noe flink lenger. Og jeg liker ikke å gjøre ting jeg skulle ønske jeg er flink til når jeg ikke er det. Dette er mer en sånn kveld hvor jeg gjør desperate forsøk på å tvinge kreativiteten helt ut i fingertuppene selv om jeg vet at den egentlig ikke er der. Og da blir det litt som at man ikke strekker til.
Det er ikke så farlig. Jeg blir nok hverken noen kunstner eller skribent av noe slag, men jeg skulle jo ønske jeg kunne de tingene. Og jeg hadde kvelder der hvor jeg helst skulle sitte oppe hele natten og lage akkurat det jeg ville selv. Små verdener eller merkelige anekdoter om ting som aldri har skjedd. Jeg savner det.
Nå som jeg faktisk er i gang med å skrive går det ganske lett. Men det er alltid fordi jeg ikke er så glad, og da er det ikke noe hyggelig uansett. Det er ikke det at humøret er så fryktelig dårlig og jeg blir så melankolsk og lei meg at jeg må skrive, det håper jeg endelig ikke. Jeg har det jo egentlig bra, jeg blir bare litt utilpass når jeg føler at ting mangler og at jeg ikke strekker til. Jeg vet dette skjer ofte, og jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg klarer ikke å holde motet helt oppe hele tiden, jeg klarer ikke å si til meg selv at jeg er flink og at jeg i det hele tatt har noe å si. Det er så vanskelig å dra seg opp selv.

Sommerdag

I dag har jeg... Tja, si det. Jeg våknet kvart over ett av et stykke hyggelig gitarspilling fra rommet ved siden av, og rakk så vidt å trekke opp rullegardinen fra Anette fra Kelly ringte, og jeg sa det som det var, at jeg ikke hadde så veldig lyst å dra tilbake, og det hadde hun full forståelse for. Jeg bare håper at det finnes noe annet.

Etterpå stod jeg opp og så en episode Mummi som jeg har sett før. Deretter spiste jeg litt og latet meg foran PCn før jeg tok min nusselige Tuva ut på en tur i pøsregnet. Egentlig burde jeg kjøpt linser og ikke minst begynt på en av de mange bøkene jeg lånte for en god stund siden, men i stedet ble det til at jeg hadde det morsomt med en t-skjorte. Tidligere var den en ganske enkel vanlig t-skjorte, av typen man får gratis her og der, denne hadde en liten reklame på skuldra, men ellers var den helt hvit, og det passet meg utmerket. Her forleden klippet jeg den opp i halsen, og nå dekorerte jeg den litt, og jeg synes det ble riktig så pent.

Det ble omtrent slik:

Ingen bilder faktisk

Dette har vært en dag i kraftig turbulens på et emosjonelt plan. Jeg tror dette er grunnen til at jeg har pleid å kalle meg selv lettpåvirkelig, men jeg tror ikke det er helt sånn det virker. Jeg har vært overalt fra krampende gråt til hysterisk tåresprettende latterkrampe. Det er ikke helt lett alltid.
Jeg tror ikke jeg orker å fortelle om det, det har ikke skjedd så veldig mye, som sagt var dette hovedsaklig emosjonelt, her snakker vi store humørsvingninger. Men jeg kan nok ikke skylde fullt og helt på meg selv, alt har jo sin grunn.
Siden jeg helst liker å snakke om hyggelige ting vil jeg først fortelle at jeg fant vitnemålet i postkassa i dag, og det var ganske godt ettersom jeg ikke var så glad da jeg gikk dit. Smilebåndet trakk seg derimot langt oppover da jeg så tallet 6 skrevet bak standpunktkarakteren i norsk. Dette måtte jeg selvfølgelig spre ut til Gud og hvermann. Eller kanskje ikke Gud, og forsåvidt ikke hver mann heller, men en god del. Jeg måtte i alle fall sende en liten melding til min forhenværende norsklærer som alltid har hatt tro på meg. Jeg fikk en smilende melding tilbake: "Fantastisk Lise! Nå skjønner du at det ikke er bare jeg som mener du har talent der ;)". Min mor lo godt da hun fikk høre det, og jeg måtte nesten le litt jeg også. Selvtillitt har aldri vært min sterke side, og det ser det jo ut som det er flere som vet. Jeg kommer til å savne Lennart, enda han tydeligvis har rett i at det kanskje ikke er bare han som mener jeg "har talent der".
Så til kvelden selv. Jeg travet hele veien gjennom regnværet til min herlige venninne Camilla. Der lagde vi et helt brett nydelige sjokolademuffins med sjokoladebiter inni og oppå og overalt. Det smakte utsøkt, rett og slett. Man kan ikke annet enn å smile godt og åpne beltet etter en slik ende på dagen. God natt!

Jobb

I dag har jeg vasket til fingrene ble skrukkete og vandret rundt til hodet ble sårt. Eller noe sånt. Det var ikke spesielt hyggelig og jeg håper jeg ikke må tilbake dit noengang. Men det får vi vel se på.