søndag 1. februar 2009

Om å miste et fristed

Jeg synes liksom ikke bloggen er det fristedet lenger. Du vet den plassen jeg bare kunne rable ned akkurat det som falt meg inn og fnise litt, men samtidig fryde meg over at noen der ute hadde glede av å lese det. Jeg vet ikke hvorfor. Nei, nå lyver jeg, jeg vet det egentlig, men jeg har ikke lyst til å gå inn på det, det er komplisert og mangesidig, du ville fnyse av det.

6 kommentarer:

Marit sa...

Det er synd, for jeg liker å lese tankene. Håper du finner tilbake til bloggerlysten snart.

Anonym sa...

Jeg hadde nettopp en pause fra bloggingen i en måned eller noe. Det hjalp, så nå blogger jeg for fult igjen! Du burde prøve det samme!:)

Maria sa...

Jeg fnyser ikke. Ikke av deg ihvertfall!

Anonym sa...

Ville aldri fnyse av deg!!!
Liker det du skriver, synes du skal få lyst til å skrive igjen :)

Anonym sa...

Ja men du er jo en mester til å skrive, uansett om det er bare rabbel ^^ Det er gøy. Det er sånne som meg derimot som burde ha lagt ned blogen snarest mulig!

Lise sa...

Kjempetullinger! (Spes Camilla)
Men glad dere liker det da :D