Om en tung og ekkel søndagsmorgen

Det flimrer fremdeles av ekle bilder oppi hodet mitt mens jeg gradvis forstår hvor og ikke minst når jeg er. Klærne er som klistret til kroppen min, og i det jeg drar knærne inntil meg kjenner jeg svettedråper renne nedover leggene. Samtidig er jeg så iskald at jeg orker ikke tanken på å få av meg nattøyet, eller ut av det fuktige sengetøyet. Som et ledd i en temmelig selvdestruktiv natur tviholder jeg på drømmene, og teller fire forskjellige mareritt på én natt. Jeg ser på klokka og konstaterer at jeg nok en gang har sovet en hel natt. Med andre ord kan jeg godt stå opp. Men jeg gjør det ikke. For hvorfor skal jeg?