Påsketanker

Jeg skulle egentlig ikke skrive om dette her. Men så innså jeg at det er ingen grunn til at dette ikke skal deles. Faktisk er det kanskje noe som er verdt å dele.

Veldig mange gleder seg til påske. Påske er som kjent fri fra skole og gjerne jobb, det er hytteturer og grillpølse i solveggen. Det er skiførets siste krampetrekning kombinert med gåsunger og alt det andre gule som lyser opp tilværelsen litt.

En gang var vel påske litt sånn for meg også. Men det er veldig, veldig lenge siden. Påske er ikke lenger noe jeg gleder meg til. Det er noe jeg må komme meg gjennom. For meg er påske kanskje aller helst forbundet med sykdom. Mitt såkalte flink pike-syndrom gjorde påskeferien til tiden der kroppen endelig tok igjen det utkjørte hodet, og allskens virus fant vanligvis veien til meg på denne tiden.

Dette er selvsagt ikke noen grunn til å mislike påske, det var kanskje snarere grunnen til at jeg etter hvert sluttet å glede meg noe særlig til påske.

For mange med psykiske lidelser, eller som i det hele tatt har det litt vanskelig, er høytider ekstra vanskelige. Det innebærer forandringer i en innarbeidet hverdag, plutselig er det påbudt å kose seg, og det forventes at man kanskje skal være litt gladere enn vanlig. Selvfølgelig kan man bli løftet av den gode stemningen, men det er ikke alltid slik det fungerer. Vanskeligheter kan føles litt ekstra vanskelig når de som har det litt bedre har det ekstra godt.

Her i huset er ikke påske en stor begivenhet. Men det er et stort oppbrudd i hverdagen, det er tid for kos og feriefri, huset er fullt av mennesker, påskegodt og leven. For noen av oss er det veldig slitsomt. Selv jeg, som er grenseløst glad i familien, som knapt kan tenke meg et tryggere sted enn mammas fang, er det veldig vanskelig å ha dem rundt seg hele tiden. I alle fall når man har tungt for å komme seg noe sted, og aller helst vil slappe av og roe litt ned, som man gjerne skal bruke påska til.

Tankekaoset stopper ikke ved helligdager, tvert imot. Og for min del, kanskje spesielt påske, men akkurat det skal jeg ikke dele her.

Det er ti timer igjen, og jeg er glad for at påska snart er over, og jeg kan meddele at jeg holdt ut denne påska også.