Lise og alle dagene og litt mange mennesker

Det begynte vel kanskje i helgen med en kjempekoselig cafétur. Lise E. Klevstuen og Trine Emilie uten etternavn. Kaffe og vaniljete. Løs latter og trillende ord. Vi dikter opp historier om "hvorfor han aldri ringte", enes om at onsdager er gule og at vi må treffes veldig snart igjen.

Søndag er det Oscar og vi sitter lenge oppe for å se alle kjolene, og det er godt å føle seg litt normal.

Etter det har det gått veldig i ett.

Selvhevdelsesgruppe, samtalegruppe, ikeatur (Lise og mamma, interiørfantasier, gammeldagse lamper og kontorstol på tilbud.), jentekveld (Top Model, Brille, läkerol og sjokoladete).

Veiing, angstgruppe, kroppsbevissthetsgruppe, frisørtime (bort med lange hårlokker som bare er i veien, "begeistringsvekkende" sveis).

Billedterapi, møte, samtale med behandler, puslespill, vektsamtale, samtale med miljøkontakt.

Marsimartna, cafétur med Ida (minner og undring, husets iste med bringebærsmak, leilighet i topplokket og den evinnelige matpakken).

Samtale med behandler, ukemålsgruppe, samtale med miljøkontakt, og nå, hjemme på permisjon.

For ikke å snakke om at hver eneste dag også består av frokost, morgenmøte, gåtur, lunsj, middag, middagsklubb, mellommåltid og kveldsmat. Og hard, hard jobbing.

Helga skal brukes på å få mest mulig flyttet og ordnet i min nye, nydelige og sentrale leilighet (hurra for meg), men jeg må innrømme at jeg er ganske sliten. Forhåpentligvis får jeg noen rolige stunder og tid til å skrive ferdig innleggene jeg har lagret som kladd. Det kommer, det kommer. Jeg må bare puste litt først.