mandag 2. april 2012

Ut av slumringen

Til noe helt annet.

De siste årene har det meste av interesser og konsentrasjon dalt betraktelig. For et års tid siden kom jeg meg gjennom Hege Aurstads selvbiografiske bøker, og omlag ett år tidligere - Twilight-bøkene.

Før jeg ble syk brukte jeg de fleste feriene mine på å lese. Jeg elsket det. Sommerferie for meg er ikke sydenturer eller badestrender - det er Harry Potter i sola på verandaen. Påskeferie er Naiv.Super i gulvet foran peisen, og høstferie er Berlinerpoplene og sitronte.

Det siste året har jeg gjort iherdige forsøk. Etter et par linjer i diverse bøker, forsøkte jeg å ty til Harry Potter, mummibøker og Hobbiten - bøker jeg allerede vet at jeg elsker. Men nei. Ikke en gang psykisk helse-bøkene, som var det eneste jeg kunne sluke på no time (ironisk?), fenget meg lenger.

Stadig vekk får jeg høre at det "er bare" å komme ordentlig i gang. Men det er ikke der det ligger for meg. Forsåvidt orker jeg sjelden å lese ferdig bøker med en treg start - jeg leser for å få noe ut av det, ikke for å tilfredsstille det døde materialet foran meg. Det er konsentrasjonen det skorter på. Per i dag kan jeg ikke begripe hvordan jeg kom meg gjennom geografipensum og kjemitabeller.

Jeg ser med misunnelse på medpasienter som kryper opp i sofakroken og forsvinner bak skrevne sider, og skulle ønske jeg også kunne drømme meg bort i en annen verden. Noe har skjedd, det har det, for jeg kunne overhodet ikke komme meg gjennom en film uten stor uro og oppmerksomheten alle andre steder enn på skjermen foran meg, men nå kan jeg sette pris på det igjen, på en god dag - et par timers pause fra min egen virkelighet.

Stadig vekk når jeg plukker opp en bok og plasserer øynene på linjene foran meg, svømmer bokstavene og tankene mine havner helt andre plasser. Jeg kom meg gjennom noen titalls sider i Hobbiten med iherdig arbeid, og i noen minutter av gangen gikk det til og med litt av et selv, men mest av alt var det noe jeg måtte tvinge meg til, og bare holdt gående et par sider av gangen. Det gjorde meg mest trist.

Nå, derimot.

Forrige uke var vi på kino og så the Hunger Games, og jeg ble totalt sugd inn i denne for meg nye verdenen. Jeg visste med en gang at dette er øyeblikket, dette er gnisten jeg trenger, for jeg visste at første bok i serien allerede lå klar på rommet mitt, og jeg dristet meg til å åpne den sent samme kveld. Et kapittel var gått før jeg rakk å tenke meg om.

Spent tok jeg boken med meg hjem på påskeferie, og heldigvis for meg, er det som om de grå skyene som forstyrrer konsentrasjonen trekker seg tett sammen og gir rom for ordene.

Det er bare gått noen dager og jeg nærmer meg sjuhundre sider silt gjennom min egen fantasi, og jeg elsker det. Min tvers gjennom ekte redsel for å gå tom for lesestoff fikk mamma til å kjøre meg til City Syd i ens ærend for å kjøpe neste bok i serien. Takk, mamma!

Dødslekene har gitt meg lesegleden tilbake, og på ett eller annet vis finner jeg meg selv i det, det er noe i den barnlige begeistringen min for å drømme seg bort til andre verdener som gjør at jeg føler meg litt mer levende. Jeg vet at jeg har funnet tilbake til en av mine gode egenskaper, som gjør det litt bedre å være meg.

5 kommentarer:

laipai sa...

Aaah, gleden ved å lese bøker <3 Den gleden forsvant også for meg, for et par år siden, men den kom heldigvis tilbake igjen, i fjor leste jeg 84 bøker. Målet var 100, men fikk faktisk ikke lest så mye da jeg var på Modum..men fornøyd med 84 likevel :) Har fått lest en del allerede i år også, og mange bøker liggende på vent :)
God påske Lise, kos deg med boka di :)

<3

Sandra sa...

Så godt å høre! Jeg vet hvor glad du var i å lese før. Kjenner meg forsåvidt veldig igjen i det å ikke klare å lese bøker, men i perioder det siste året har jeg klart det, som da du overtalte meg til å lese Twilightbøkene! Det er en seier når man får det til! Håper påska di blir fin, kjære Lise <3 Glad i deg!

aboxof-chocolate sa...

Så godt at du har klarer lese igjen - du som er så veldig glad i litteratur :-) Veit hvor kjedelig det er å ha lyst til å lese, men ikke ha konsentrasjon til det... Jeg vurderer å prøve igjen snart, men føles litt nyttesløst fremdeles.
God påske! Og kos deg med lesergleden <3

Lifewithoutcake sa...

Jeg pleide ikke bare å være lesehest, jeg var boksluker, hehe. Etter anoreksien var det akkurat som om noe av leselysten forsvant i meg, noe jeg synes er veldig synd. Jeg har begynt å finne litt tilbake, og ser at mine favoritter er veldig like dine. Jeg elsker Harry Potter. Vokste opp med de bøkene. Det er i hvert fall flott at du har funnet litt leseglede igjen ;)

Tuva sa...

:D Hipp hurra! Jeg kan da melde om at jeg ikke har lest en bok på.... et par år... Haha. Har ikke prøvd en gang :P Kanskje jeg burde slenge meg på Hunger games jeg også? :) Glad for at du har funnet LeseLise igjen! Savner deg, og tenker på deg min gode gamle roommate :) Masse kjœrleik fra Tuva