Høstluften svir i lungene, været er trist og grått. Hvor ble dagene av, hvor ble årene av? Sist jeg sjekket var eplene kart og veikantene full av løvetann. Men barna var borte. Gatene var tomme, lekeplassene fulle av spøkelser. Har vi alle blitt voksne?
Nærbutikken selger små barbusker, de ligner på juletrær bare at de ikke er det. Dessuten er det ikke snø. Høstløvet ligger nedtrampet på veiene, vått og brunt. I fjor hadde høsten samlet opp så mye snø at vi kunne hoppe fra taket på julaften. Eller var det året før? Eller vent, kanskje vi ikke var født engang.
Bygningene har blitt høyere, verden var så mye mindre før, lydene lavere. Alt er så forandret, er jeg? Jeg er så liten.
3 kommentarer:
Utrolig bra skrevet Lisemin! Gripende tekst!
Glad i deg!
Verden blir både større og mindre jo mer vi ser av den.
Den teksten var... utrolig. Noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Du har puttet så uendelig mye mening inn i en liten håndfull ord... Det er så mye jeg ville si, men jeg er målløs.
Legg inn en kommentar