Jeg åpnet akkurat vinduet til årets første høstluft. Det umiskjennelige varselet om en ny årstid, lukten av dugg på gresset og den kulden du kan trekke helt ned i lungene.
Høsten er den tyngste årstiden for meg. Verden rundt meg trår inn i et nytt liv, naturen trekker sitt siste pust og jeg står midten og alt snurrer rundt meg. Ventetid. I enden ligger den første snøen, advent og til slutt jul. Jeg spoler frem i hodet mitt og ser julestjerner i vinduene med lukkede øyne. Jeg venter.
3 kommentarer:
Enig!
Hadde jeg ikke hatt julen å glede meg til, så vet jeg ikke hvordan jeg har holdt ut høsten/vinteren.
<3
Det eneste jeg liker med høsten er at det er på tide å bruke skjerf igjen, og at jeg snart kan ta fram parkasen. Men jeg gruer meg til jul hvert år, og høsten betyr at julen er på vei...
Skjerf <3
Legg inn en kommentar