I'm impossible to forget, but I'm hard to remember

Jeg fornyer og fornyer. Akkurat nå har jeg bare skiftet header nok en gang, den blir vel bare for en stund. Men det er jo litt snedig at headeren er sko, synes du ikke? Det har kanskje ikke så stor betydning, men jeg synes i alle fall at det er søte sko, de minner meg om dirty dancing. Men jeg er redd de ikke sitter helt sammen lenger, jeg tror de forsvant med søppelbilen for en stund siden.

Hvis du ikke hadde merket det allerede la jeg også til noe musikk å bryne seg på, og i motsetning til enkelte andre starter den ikke og skremmer vettet av deg bare du kommer innpå siden, du kan velge helt selv om du vil skru den på, men da er det jo en forutsetning at du vet at den er der. Og nå vet du jo det - der er musikken.

Jeg synes forresten at jeg har blitt riktig flink til å blogge i det siste. Jeg burde kanskje begynne å bevege med ut til litt mer allmenngyldige tema enn bare meg, men meg er enndog det jeg kan best. I det siste har jeg hørt faktisk fra flere hold at jada, jeg leser bloggen din, og da blir jeg litt glad først, også blir jeg litt irritert. Hvis bloggen min er så himla spennende må det da gå an å legge inn en ussel liten kommentar, slik at jeg ikke slutter å skrive straks Camilla og Maria slutter å kommentere hvert bidige innlegg. Bare sleng inn et lite smilefjes her og der, så blir jeg fornøyd, det er bare greit å vite om noen ser dette. Det er ikke det at jeg prøver å nå ut til et stort publikum med store appeller og viktige holdninger, for øyeblikket er det bare pludring for meg selv, men hvis jeg en dag skulle gå lei, så ville jeg kanskje ikke gi opp med en gang hvis jeg visste at jeg faktisk blir besøkt både titt og ofte. Det er faktisk hyggelig å bli lagt merke til. Takk.

Her er et gammelt bilde av meg fordi jeg savner det lange håret mitt: