Oppspilt ro

Noen ganger er det faktisk ganske imponerende hvordan små ting kan ha alt å si for andre mye større ting. Som hvordan man føler seg og hvordan man tenker, og i det hele tatt hvordan små gode ting kan gjøre en dag, som ved andre små eller større ting ville vært elendig, utrolig bra. Et smil og et vink fra noen du ikke ventet det fra, følelsen av at du sa noe ordentlig lurt, en deilig og befriende latterkrampe.

Dette er en slik dag. Verden faller til ro og alt kaoset i hodet og over alt gjemmer seg. Det er noe sånt som den deiligste følelsen i verden. Og akkurat det er ganske rart. Jeg har vel alltid sagt at lykke er det man virkelig burde streve etter, det er på en måte målet med alt ting, og det burde vel være den beste følelsen som finnes. Men akkurat dette som er inni meg nå er noe jeg setter så utrolig pris på, og det er ikke lykke. Overhodet ikke. Jeg er heller ikke kjempeglad. Det er mer som en oppspilt indre ro. Joda, det er ganske paradoksalt, men jeg er den beste beskrivelsen jeg kan komme på. Jeg føler meg ikke rolig på den måten at tanken ikke flyr og adrenalinet har lagt seg for kvelden. Nei, det er mer som at jeg føler meg i stand til å slappe helt av, samtidig som jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å løpe rundt med hendene i været og hvine. Og sånn som jeg føler det nå er det ikke en motsetning heller. Det er godt.

Uten tittel

Heisann. Jeg har vel sagt at jeg skal gjøre dette, og da må jeg jo det. Faktisk skal jeg prøve å få inn to sånne i dag, bare sånn for tort og svie. For det blir gjerne sånn at en post om dagen eller sjeldnere stort sett dreier seg om hva som skjedde den dagen eller dagene. Og da blir det jo sånn nå også. Men når jeg har fått skrevet bort alt det, så kan jeg jo kanskje skrive litt mer om noe helt annet, som ofte er mye mer spennende for ikke å si interessant å lese om. Det kan jo skjule seg så mangt i det skrullete hodet mitt.
Det er jo litt synd at alle de siste innleggene har etiketten "dagligdags", men sånn blir det altså. Planen nå er å skrive denne dagligdagse og komme sterkere tilbake i kveld i en veldig poetisk modus og skrive noe helt magisk under etiketten tankespinn.
Når det gjelder de siste dagene, så har jeg jo som sagt vært syk igjen. Denne gangen føler jeg at jeg har gått glipp av utrolig mye, selv om det bare var i tre dager denne gangen. Og jeg blir jo litt satt ut av sånne ting, så da glemmer jeg alt jeg ikke har gått glipp av også. Selvfølgelig kan jeg bare be noen lære meg alt det jeg ikke fikk med meg, men jeg tør jo ikke mase om sånne ting. Det er jo ingen som har spesielt lyst til det akkurat. Det er jo ikke deres feil at jeg har vært borte. Egentlig så er det ikke min feil heller, men jeg får alt ansvaret. Unnskyld bitterheten, men for meg er det faktisk ganske ille. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i morra når jeg møter opp i timen og er fullstendig blank på de ekstremt vanskelige tingene de tydeligvis har drevet med i det siste. Det er ikke noe gøy, rett og slett. Men jeg skal prøve å skjerpe humøret og gå og lese en bok eller noe nå, så jeg kanskje er litt mer opplagt til å danse om en time. Ikke si mer nå.

Caught A Lite Sneeze

Jeg beklager, men det har visst gått en stund igjen. Og gjett hvorfor? Åjoda, Lisemor var syk igjen! Denne gangen var jeg heldigvis frisk og rask etter tre dager, så i dag har jeg danset og moret meg. I løpet av helgen skal jeg blogge noe mer givende. Deal?

Lisefot

I dag har jeg hatt en kjempebra dag! Egentlig i sterk kontrast til enkelte av de siste dagene. Jeg har vel egentlig helt enorme humørsvigninger for tida. Her snakker vi en hel dag full av kreative innspill blandet med latterbrøl mot søndag hvor jeg for det meste stirret i veggen og brast i gråt straks Ingeborg kom inn døra. Men det snakker vi ikke om nå lenger. For i dag har jeg det kjempefint, og jeg føler jeg virkelig har gjort en innsats i hele dag samtidig som at jeg har kost meg. Og det var faktisk krevende arbeid vi gjorde i dag, selv om man kanskje ikke kan se så store resultater, men det er veldig mye å tenke på og det har rett og slett gått bra.
Da kan jeg jo kanskje like godt fortelle hva det er vi driver med. For vi har nemlig hatt prosjektarbeid i hele dag. Vi holder nemlig på å utforme dans som skal brukes på film. Vi har ikke selv ansvaret for film og filming, men vi lager selv bevegelsesmateriale og komposisjon. Når vi jobber sånn som vi gjorde i dag synes jeg det er utrolig spennende og man lærer veldig mye av det også. Dansingen tar utgangspunkt i gester og bruk av stoler. Og så langt som vi har kommet i prosessen nå synes jeg det er veldig gøy! Filmen skal redigeres etter høstferien og blir lagt ut på nett slik at dere får se alle sammen!

Dagligdags

Jeg har vel egentlig begynt å skrive en slags dagbok. Så det er litt vanskelig å komme opp med noe helt nytt å skrive om her. Men jeg tror kanskje at det er en bra ting, fordi da har jeg allerede skrevet ned alle disse kjedelige dagligdagse hendelsene, også kan jeg bruke denne plassen til mer fornuftige ting som.... som... s... ja, det var det da.

Trøndertun 3

Internett er tilbake, og det er jeg også! Heldigvis for dere, ettersom dere selvsagt elsker og ærer bloggen min som noe av det kjæreste dere eier. Såpass forstår jeg jo.
I går klippet Helga håret mitt, og det ble veldig fint! Var veldig godt å få bort alt det slitte håret mitt, selv om jeg fremdeles skulle ønske jeg hadde kjempelangt hår. En dag skal jeg la henne klippe pannelugg på meg, men jeg må bare bestemme meg skikkelig først. I dag hadde vi jazz med litt pilates, noe som var veldig nytt for meg, og innmari vanskelig. Men også veldig lærerikt hvis man får ordentlig veiledning, noe jeg føler det ble litt lite av ettersom vi var rundt 20 personer, det blir nok mye lettere når vi er todelt. Ellers føler jeg nok egentlig at jazz kommer til å være det jeg mestrer mest, det er tross alt det jeg har gjort mest av. Men det er absolutt ikke det som ligger meg nærmest. Hittil er faktisk impro-timene de timene jeg liker best, men jeg elsker også modernetimen med Marit. De siste modernetimene har vi hatt med Luis Della Mea, og jeg liker de timene veldig godt også, spesielt i dag da jeg følte at jeg fikk til litt mer. Men sist gang ble det litt vanskelig og jeg var litt stresset.
I morgen skal vi begynne med yoga, noe jeg fremdeles gruer meg ganske mye til. Jeg er svak og stiv i forhold til alle andre her og kommer nok til å slite litt. Men heldigvis er vi delt i klasser, og da føler i alle fall jeg at jeg lærer mye mer. Etterpå har vi imp/komp (improvisasjon og komposisjon), som jeg gleder meg til. Vi skal nok jobbe videre med noe vi gjorde sist som jeg ikke fikk til noe særlig, men det går nok greit. Jeg elsker hvordan de timene er lagt opp på en slik måte at man ikke føler seg for dum. I hvert fall hittil. Altså, man kan jo føle seg dum, men da slipper vi å tvinge oss til å gjøre det, men arbeide litt gradvis med det selv, sånn at vi slipper å bli kastet ut i noe vi ikke tør eller er klar for, noe jeg egentlig synes det har blitt litt mye av for meg de siste årene. Jeg liker mye bedre å jobbe på denne måten. Men jeg gruer meg endel til komposisjon-biten, for det har jeg ikke jobbet med overhode. Men så igjen er det jo noe jeg har utrolig lyst til å lære meg.
Akkurat nå sitter jeg nok en gang på dansernes relax-rom, men denne gangen har jeg masse godteri og Ingeborg kommer snart. Da skal vi tegne litt og høre på koselig musikk.

Uten internett

Hei! Jeg ville bare si at jeg har ikke internett for tiden fordi skolen er så teit. Så nå er jeg hos Christinaen min og stjeler PC-tid. Egentlig ser vi American Pie også har vi spist taco og potetgull. Koselig! I'll get back at you når vi får nettet tilbake. Preikes!

Nightingale

Akkurat nå sitter jeg faktisk på gulvet i den store dansesalen og klokka er 22.22. (Blir så fascinert). Danser litt forsiktig, og nå som jeg ikke har gjort det på lenge er dette omtrent den beste følelsen man kan ha. Gud hvor jeg elsker at vi kan gå hit når vi vil. Det finnes ikke noe bedre enn å svinge seg litt rundt i ørska til nydelig musikk.

Første dag med dansetimer

For en dag. Den begynte greit. Småkvalm da jeg våkna, men jeg tenkte at det er jo egentlig ikke verre enn det pleier å være. Så jeg slepte meg bort til frokost i ganske god form, men fikk ikke i meg noe mat. Men sånn pleier det jo å være.
Etter dette gikk vi opp i dansesalen og skulle ha jazz. Oppvarmingen gikk veldig bra, jeg klarte å henge med med en gang og hadde energi nok i starten, men den tapte seg ganske fort. Da vi begynte med noen plié-øvelser kjente jeg etterhvert at beina ikke klarte å bære meg særlig lenger og måtte skjelvende sette meg ned. Verden gikk litt rundt en god stund, men i løpet av timen ble jeg mye bedre, bare litt småkvalm igjen, så jeg bestemte meg for å prøve klassisk etter lunsj. Til lunsj var jeg fortsatt litt uvel, så fikk bare i meg ei brødskive, men det var da noe, så jeg tenkte det gikk greit. Klassisk gikk ganske så greit til å begynne med, men det var veldig vanskelig å henge med, ettersom de andre hadde gjort alt sammen en del ganger. Etter en del barre-øvelser følte jeg meg ganske svimmel igjen, men holdt stand, dog ganske skjelvende. Den siste øvelsen på barren fikk jeg knapt med meg så etterpå måtte jeg gå litt sånn i halvsvime og lene meg til veggen og håpe på at det skulle forsvinne. Satte meg ned etter en stund og etter det gikk det bare nedover. Det skjedde egentlig ganske fort at jeg ble så innmari svimmel at jeg måtte støtte hodet i hendene og det begynte å prikke i hele kroppen, også husker jeg ikke helt hva som skjedde, men noen kom bort til meg, også kom Marit danselæreren min bort til meg og støttet meg ut og jeg fikk ikke puste og alle musklene gjorde vondt også satt vi oss på sofaen. Jeg vet ikke om jeg har opplevd noe så ekkelt før egentlig, jeg hadde ikke kontroll over noe som helst, alle musklene var spent og pusten gikk i hurtige kast av seg selv. Marit prøvde å be meg røre på fingrene, men det var helt umulig. Det var egentlig det verste. Det var ikke sånn, klarer ikke å åpne knyttnevene type ting, fingrene var liksom bare helt spent og jeg klarte ikke lee på dem en gang. Marit sier jeg hyperventilerte. Etter en laaang stund roet pusten seg litt og fingrene ble med igjen, og jeg lå stort sett bare veldig lenge med en sånn ekkel prikking hele kroppen, spesielt ansiktet, noe som er ganske fælt. Senere fikk hun meg med på Relax Roomet vårt og jeg lå der en stund og kom meg. Etterpå hentet Marit Ingeborg som satt med meg ganske så lenge mens jeg bare slappet av. Til middag var jeg veldig bra og fikk i meg kjøttkaker og nå føler jeg meg litt sliten, men ganske så bra.
En i det hele tatt skummel opplevelse, ettersom jeg aldri har opplevd noe sånt før. Vil tro noen av dere kjenner til følelsene, og det er ganske så skremmende første gang.