Jeg er heldig

Jeg har fem gode venner. Og dette er ikke noe jeg sier halvveis i frykt for å utelate noen, for det er en uomtvistelig sannhet: Jeg har fem gode venner.

Ellisif og jeg har bare kjent hverandre i knappe to år, men i blant kjennes det som en evighet. Hun kjenner meg ut og inn, og forstår meg på godt og vondt. Det er ingen jeg heller vil ha om jeg er trist eller redd, og hun er den første jeg ville ringt om det skjedde noe ekstraordinært. Hun er nok den eneste jeg kan se i øynene og svare helt ærlig på hvordan jeg egentlig har det.


Sara er søskenbarnet mitt. Hun er den beste i verden til å stille opp når det virkelig trengs. En sånn jeg bare kan ringe og si "hei, jeg trenger sjokolade", også hadde hun helt sikkert troppet opp med sjokolade innen ti minutter. Vi er best på å fantasere om alle mulige spennende ting å gjøre, vi gjør dem sjelden, men det gjør ingenting, for vi har jo resten av livet på oss.

Ida er en humørspreder uten like. Hun er mitt solide førstevalg å ta med på utflukter eller idéer som er litt utenom det vanlige - hun er alltid åpen for alt! Vi to har aldri problemer med å få tiden til å gå, vi har alltid noe å gjøre, og vi gjør det sammen. Enten det er hobbyverksted, blåbærtur eller utkledningsfest føler jeg meg aldri, aldri alene når jeg er sammen med Ida.


Maria er den første jeg sender en melding til når noe rart skjer. Vi blir fascinert av mange av de samme tingene, og når vi ikke blir det er det helt greit. Jeg kan alltid stole på at Maria er på min side. Det er noe av det mest betryggende ved Maria, hun er en sånn som blir sint med meg hvis jeg er sint. Vi treffes ikke så ofte og hver gang snakker vi om at det er awkward og plutselig har det gått flere timer.

Marianne kommer nok alltid til å være der. Uansett hva som skjer ender vi visst opp med å finne tilbake til hverandre, og sånn har det vært siden vi var seks. Selv om vi ikke har snakket sammen på måneder kan vi plutselig ha verdens lengste telefonsamtaler og det er alltid som om ingen tid har gått. Hun er en sånn man kan ringe til midt på natta og si "bli med ut?" Og det blir hun.

Jeg er heldig.

Ikke nok med at jeg har fem, vidt forskjellige, helt fantastiske venninner, i tillegg har jeg verdens beste familie.

Mens andre syter og klager over å tilbringe ferien isolert på ei hytte med familien, er det ingenting jeg heller kunne tenkt meg! Ferier med familien min er det beste. Og jammen er de ikke supre til vanlig også. Jeg har en mamma som løper og kjøper seng bare for at jeg skal få komme hjem når jeg vil, fordi hun forstår at det er akkurat det jeg vil. Jeg har en pappa som tar seg fri fra jobben bare for å bli med sin 21 år gamle datter til legen eller hvor det nå skulle være. I tillegg har jeg tre herlige brødre som blir med på hva det skal være. Vi nærmer oss voksne alle sammen, men sammen er vi som en gjeng med tiåringer som bare synes livet er gøy og alt det andre forsvinner for noen timer.


Jeg er så heldig.