Hei, det er meg, og jeg får ikke puste.
Du vet den følelsen når verden er for stor og for trang samtidig, når du sitter på gulvet og gråter fordi du ikke tør å reise deg?
Kanskje ikke.
Men sånn har jeg det nå om dagene. Det er en skikkelig hump i veien, og jeg kan ikke annet enn å håpe at det finnes noe godt i den andre enden, for her er det vondt å leve.
7 kommentarer:
Jeg vet akkurat hvordan du har det Lise! Håper du kommer like sterkt ut av dette, som det virker som du alltid gjør. Sender varme tanker og uendelig mange støttende luftklemmer!
<3 <3 <3 <3
Solen vil stå opp igjen, bare hold ut. ♥
<3 <3 <3 Du jobber beinhardt Lise. Sjønner veldig godt at det er ekstra tungt nå. Håper det ikke varer så lenge. At du kan kjenne på at det er greit å være her igjen <3
<3
Gode tankar sendt din veg!
*klem*, og håp om at du klarer å reise deg igjen snart!
<3 <3 <3
Legg inn en kommentar