Mot overflaten?

Det har vært ubeskrivelig vonde dager. Dager hvor hele verden lukker seg om en i et stummende mørke med høye, åh så høye lyder.

Nå prøver jeg å svømme igjen. Åpner øynene og prøver å se de gode tingene. For eksempel alle de små, kjempestore tingene jeg har mestret.

En smakebit:

• Jeg aksepterer å ha både mat og drikke i magen
• Jeg møter opp og spiser til alle måltider
• Jeg klarer faktisk å holde orden på rommet mitt og tingene rundt meg
• Jeg deltar i gruppetimer, og tegner på kommando (hvem hadde vel trodd?)
• Jeg har kvittet meg med en god del uhensiktsmessige uvaner
• Jeg er ærlig
• Jeg godtar å også spise mat som ikke smaker godt
• Jeg har gått opp i vekt som planlagt

For meg selv har jeg faktisk en hel lang liste med litt mer konkrete ting. Men dette får holde for dere, for dette er innmari store ting. Det krever en enorm innsats.

Også vil jeg si at jeg er i gode hender. Jeg har både miljøkontakter og en behandler som jeg virkelig kan stole på, som gjør så utrolig mye for meg, at jeg kunne ikke vært heldigere med dem. Takk.