tirsdag 8. november 2011

Utdrag

"Once I dreamt of flowerbeds
and corals in the sea
I wished for an immortal life
A life of joy and glee

Now I dream of darkness
and all sadness on this earth
I can't help wonder constantly
What it is really worth

I will always dream and dream
of worse or better times
I only wish I didn't find
Weaknesses of all kinds"




"(...)Skulle ønske alt som var og alt som skulle bli
Kun ville bli et sorgfullt blikk på alt som var forbi"




"Venn
Ensomheten omfavner deg
Klemmer deg tett inntil kalde lemmer
Stenger deg inne i en verden der hvor
Bare du bestemmer

Ensomheten trøster deg
Er der for deg når du er forlatt
Forteller deg støttende
Om gleder du tror du har hatt

Ensomheten kveler deg
Presser deg ned i en lukket tilstand
Ødelegger deg sakte
Slik ingen andre kan "



"Uten tittel, identitet(...)"



"Er det verdt alt strevet, å oppnå ønsket om å leve?"



"Faller sakte.
Nedover, nedover

Bunnløs angst.
Nedover, nedover

Føler ting forsvinne
gå hen,
gå forbi

Overveier muligheten
gå frem,
gå tilbake

Tar et steg i luften
Nedover, nedover"



"Hun likte seg alene
Blant alle som forstod
De eneste som riktig kunne
Gi fullstendig ro


Hun ønsket seg langt borte
Derifra og langt forbi
For å finne roen bare
Ensomhet kan gi(...)"



Lise, 15 år

3 kommentarer:

E sa...

Oi. Oi. Fryktelig vakkert skrevet, også 15 år! Jeg er henført! Samtidig som det er så altfor triste ord. Håper du skriver fremdeles :)

June sa...

Wow.
Eg óg håpar du framleis skriv, og at du får det beste ut av denne varheita di <3

KarianneD. sa...

Du er utrolig flink til å skrive, Lise! Da som nå <3