søndag 19. februar 2012

Om håpet og en plutselig tur til hovedstaden

Nyttår har vært en liten nedtur for meg. Forandringer er ikke akkurat min sterkeste side. Men fra nå av, skal det bli forandringer av den gode sorten. Strengt tatt er det vel ikke mye som har endret seg fra forrige uke til nå, annet enn ord og tanker, men det er i alle fall mye som skal skje.

For det første har jeg bestemt meg for å sette inn støtet enda litt hardere. Jeg er i behandling og må virkelig se til å nyttiggjøre meg av det alt jeg kan, nå. Og huske å stå på selv når mørket omslutter meg. For om jeg ikke tror, må jeg enda ha håpet.

Jeg prøver meg å lage meg en liten ny start. I helga hoppet jeg og pappa på flyet til Oslo, og rett og slett blåste ut alle bekymringstankene. Vi startet lørdag med en herlig hotellfrokost. (Jeg er én av de få spiseforstyrrede som simpelthen elsker å spise ute og i det hele tatt når maten ser delikat ut.) Etter en liten pust i bakken på café, bega vi oss ut på shopping. (Er det en forandring jeg liker, så er det nye ting.) En lunsjpause før vi kom oss ut igjen, og tok en tur innom Nasjonalgalleriet. (At noen ikke synes det er stas og stå foran Munchs originale malerier, kan jeg knapt forstå.) Middag ble inntatt på Egon, hvor vi måtte vente i 35 minutter på maten. (Jeg holdt på å sovne, pappa ble veldig sint, og strengt tatt burde jeg holde Egon for nag ut evigheten, men maten smakte himmelsk, tross alt.) Siden vi fortsatt hadde ettermiddagen på oss, fikk vi også med oss Løvenes Konge i 3D på kino, og det var kulere enn en skulle tro! Og så var det egentlig bare å komme seg hjem.

Det var deilig.

Men så er man tilbake til hverdagen, og alt man reiste ifra er der enda. Da er det bare å gjøre en skikkelig kraftanstrengelse, og mate de positive forventningene til de er så store at de kan spise opp de negative.

I morgen er det rett på. Da er det nemlig visning. Hvis jeg sier meg fornøyd, noe jeg absolutt forventer å gjøre, er det ja takk, kontraktsignering og utdeling av nøkler allerede på tirsdag. I tillegg er det et papir- og søknadsarbeid fra helvete, møte med nav, kommune, jeg dør litt i hjertet allerede.

Men det kommer til å bli verdt det. Det skal ordne seg, både økonomi, motivasjon, sinnstilstand, det skal i alle fall bli bedre enn det har vært en stund nå. Og jeg skal få min egen leilighet. Førti kvadratmeter til bare meg selv, for første gang et sted hvor jeg faktisk kan få plass til alle tingene mine - både bokhylla og klesskapet i en og samme leilighet, tenk det!

Da jeg bodde i København, delte vi et bøttekott av et toalett og en kjøkkenkrok i enden av gangen. Rommet mitt, derimot, føltes som diger luksus, jeg tror faktisk det var oppe i tolv-tretten kvadrat! Og så skal jeg få boltre meg på FØRTI KVADRATMETER? Min lille indre interiørarkitekt kommer til å fryde seg så roser kommer ut av kinnene.

I tilfelle noen blir i overkant ivrig nå, så er dette ikke i sammenheng med noen utskrivelse. Foreløpig blir det en leilighet å trene i, mitt eget lille sted hvor jeg fra ganske snart av vil kunne tilbringe helgene. Jeg håper, håper, håper det kan bli godt.

Jeg pleier ikke å dele så mye når det gjelder dette med vekt, rett og slett fordi jeg ikke synes det betyr noe - vekt har ingenting å si for graden av lidelse. Men nå er det en gang sånn at jeg må opp i normalvekt for å bli frisk. Nå er det dessverre sånn at vekta har stått noenlunde på stedet hvil i lange tider, og jeg er nødt til å sette inn støtet nå, ellers kan jeg rett og slett ikke fortsette å bli her.

Det er jeg som skal gjøre jobben.

Og nå kommer jeg snart, med alle mine ekstra kilo og gode støttespillere. For dette skal jeg greie. Jeg greie det.


8 kommentarer:

Anonym sa...

Så bra at du har hatt en så fin helg i Oslo sammen med pappan din, det gjør godt å komme seg litt vekk innimellom, få litt annen innputt.
Kan tenke meg at det blir digg å komme seg inn i en leilighet med litt større plass, din egen plass, det blir bra Lise :)
Krysser fingrene for at det gjør deg godt.

Gi støtet, du kan greie alt du setter deg som mål å greie. Det er tøft, det vet jeg alt om. Jeg har troen på deg :)

<3

Ingunn sa...

"Every new day is another chance to change your life". - Liker det!

Lykke til med ny leilighet :)

Maria sa...

<3<3<3

Jeg må lage innflyttningsgave-liste. Uansett hvor og når det blir. Du veit jo hvor treg jeg er, høhø.

Hurra for Lise!

Maren sa...

Dette er store steg, Lise! Godt å høre at du er på vei til å få ditt eget lille private sted du kan være for deg selv! Selv om det ikke er hele tiden, så vet du at du har ditt lille sted, eller -store- det er jo 40kvadrat!

Line sa...

Var så godt å se hva helga her gjorde med deg. Du trengte virkelig denne avkoblingen ;) Synes du har vært stein tøff den siste uka Lise. Du har virkelig stått på og jobbet mot målet ditt.
- Også var det kjempe koslig at vi dro ut å spiste i går alle tre <3
- Må gjentas ;)
*klem*

Sandra sa...

Jeg gleder meg til å se leiligheten din! Og så må du fortsette å stå på. Gleder meg til vi begge blir helt friske jeg!

Anonym sa...

så koselig å ha fått seg engen leilighet, skummelt og spennende på samme tid!
Heier på deg<3

Ann Kathrin sa...

Kjempefint innlegg å lese, og gratulerer så mye med egen leilighet! :) Blir koselig å flytte inn, og innrede, med plass til alle dine saker :)

Ønsker deg en fin dag.