søndag 9. januar 2011
lørdag 8. januar 2011
Det er vanskelig å være meg for tiden. Det er slitsomt og tungt, og nesten like vanskelig å forklare. For hvordan forklarer man denne følelsen som bare sitter og klamrer seg fast på innsiden av huden, tyngden som ligger på hele overflaten og bare drar meg ned? Det er et tiltak å reise seg fra senga om morgenen, et ork å kle på seg og komme seg ut av døra, om enn bare for å rusle til butikken eller biblioteket. Alle kan jo kjenne på å ikke gidde å reise seg fra sofaen en søndags ettermiddag, men da er det som oftest fordi man har det så bra i sofakroken. Jeg har det ikke bra. Det finnes små glimt av glede og takknemlighet, og hverdagen byr stort sett på små fine ting mellom utfordringer og mørke skyer, men den ligger der og murrer dag etter dag. Kanskje er det bare å kaste den ut med all kraft, men jeg har ikke så mange krefter akkurat nå.

Da er det godt å ha brødre som finner fram tv-serier, pappaer som handler når du ikke orker selv, mammaer med tålmodighet nok til å bare stryke deg over håret hele kvelden.

Da er det godt å ha brødre som finner fram tv-serier, pappaer som handler når du ikke orker selv, mammaer med tålmodighet nok til å bare stryke deg over håret hele kvelden.
Etiketter:
Virkelighet
torsdag 6. januar 2011
Livsmål
Tidligere her en dag, da det stormet som verst, klarte jeg å plukke opp den lille fornuftige stemmen langt bak i hjernebarken, den som alltid står der som en milepæl selv om jeg ikke alltid kan se den gjennom tåkedis og orkaner, den som holder meg på bakken.
Når krisemaksimeringsmekanismen står på fullt og katastrofetankene renner over, er det greit å finne et fotfeste, en liten idé som kan holde bena på jorda.
Jeg har kanskje ingen store livsmål eller vidløftige drømmer om noe jeg skal utrette, men når jeg fikk tenkt meg ordentlig om, har jeg mine små, for meg livsviktige, ambisjoner. De kan kanskje høres temmelig spake ut, men likevel er de neste punktene kanskje det viktigste for meg - jeg kan aldri forlate verden uten å etterlate litt av meg selv.
1. Male et bilde på et stort lerret
2. Lage en tegneserie
3. Skrive og illustrere en historie
Tidligere drømte jeg også om å koreografere noe jeg virkelig kunne stå for, og å lage en film. Men nå er det "bare" hobbyvirksomhet for meg, heller enn noe grunnleggende viktig - det er bonuser! Jeg trenger mål som er overkommelige. Disse tre tingene kan jeg greie å ha stående som milepæler uten å miste motet. Hadde jeg lagt til mer hadde det vært lettere å gi opp. Men kanskje får jeg gjort disse, og da kan det jo komme til å dukke opp nye ting, andre ting som plutselig blir viktigere. Det holder for nå.
I tillegg har jeg én ting som ikke går på hva jeg etterlater meg eller uttrykker på noe vis. Én ting som kun går på opplevelsen i seg selv, et rush jeg ikke vil gå glipp av.
4. Dra på en spontan reise
Alle som har kjent meg en stund har nok hørt meg fabulere om den dagen jeg bare tropper opp på flyplassen og drar til hvor-som-helst, eller om å bare begynne å kjøre og ikke stoppe før man er i det store utlandet.
Noe har jeg allerede oppnådd. Fremdeles snakker jeg ikke om store opplevelser eller heltemodige dåder, men disse ganske små (, for meg veldig store) tingene. Her følger de viktigste:
1. Skrive mye
(Denne har stått som en svart liten sky i horisonten siden jeg var 16 og gikk fra en skikkelig skriveperiode til fullstendig skrivesperre, som på sitt vis varte helt til nå i vår. Jeg skrev ikke så mye som jeg er stolt av, men jeg skrev som en helt, og det er godt for meg. Nå vet jeg at jeg kan.)
2. Stå på scenen
(Å stå på scenen er kanskje den største lykkerusen jeg noen gang har opplevd, jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg hører hjemme på scenen. Det er en annen verden for meg.)
Når krisemaksimeringsmekanismen står på fullt og katastrofetankene renner over, er det greit å finne et fotfeste, en liten idé som kan holde bena på jorda.
Jeg har kanskje ingen store livsmål eller vidløftige drømmer om noe jeg skal utrette, men når jeg fikk tenkt meg ordentlig om, har jeg mine små, for meg livsviktige, ambisjoner. De kan kanskje høres temmelig spake ut, men likevel er de neste punktene kanskje det viktigste for meg - jeg kan aldri forlate verden uten å etterlate litt av meg selv.
1. Male et bilde på et stort lerret
2. Lage en tegneserie
3. Skrive og illustrere en historie
Tidligere drømte jeg også om å koreografere noe jeg virkelig kunne stå for, og å lage en film. Men nå er det "bare" hobbyvirksomhet for meg, heller enn noe grunnleggende viktig - det er bonuser! Jeg trenger mål som er overkommelige. Disse tre tingene kan jeg greie å ha stående som milepæler uten å miste motet. Hadde jeg lagt til mer hadde det vært lettere å gi opp. Men kanskje får jeg gjort disse, og da kan det jo komme til å dukke opp nye ting, andre ting som plutselig blir viktigere. Det holder for nå.
I tillegg har jeg én ting som ikke går på hva jeg etterlater meg eller uttrykker på noe vis. Én ting som kun går på opplevelsen i seg selv, et rush jeg ikke vil gå glipp av.
4. Dra på en spontan reise
Alle som har kjent meg en stund har nok hørt meg fabulere om den dagen jeg bare tropper opp på flyplassen og drar til hvor-som-helst, eller om å bare begynne å kjøre og ikke stoppe før man er i det store utlandet.
Noe har jeg allerede oppnådd. Fremdeles snakker jeg ikke om store opplevelser eller heltemodige dåder, men disse ganske små (, for meg veldig store) tingene. Her følger de viktigste:
1. Skrive mye
(Denne har stått som en svart liten sky i horisonten siden jeg var 16 og gikk fra en skikkelig skriveperiode til fullstendig skrivesperre, som på sitt vis varte helt til nå i vår. Jeg skrev ikke så mye som jeg er stolt av, men jeg skrev som en helt, og det er godt for meg. Nå vet jeg at jeg kan.)
2. Stå på scenen
(Å stå på scenen er kanskje den største lykkerusen jeg noen gang har opplevd, jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg hører hjemme på scenen. Det er en annen verden for meg.)
3. Tegne noe fra hjertet
(Mine vonde, stygge, vakre hjertebarn holder jeg for meg selv enda, men kanskje finner de også veien ut til verden en dag.)
Etiketter:
Lister,
Tankespinn
Berceuse

Berceuse av André Bjerke
Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land?
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt
Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land?
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt
som av mange øynes gråt
Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
Mitt 2010. Bare meg.
A year to forget remember.

2010 var året da spindelvevet raknet, året da jeg ikke lenger kunne holde fast på alle sandkornene som var meg selv. Året da kroppen ble mange kilo lettere, og skuldrene ble enda fler kilo tyngre.
Jeg begynte å skrive en oppsummering av året, som alle andre, men det ble ikke riktig. Det blir ikke riktig å ramse opp begivenheter fra et år med få konkrete opplevelser, et år som ble fylt av følelser og psykdom, mer enn noe annet. Dette året skjedde inni meg.
En god venninne av meg sa dette:
"Hvordan kan en liten pike legge seg om kvelden og ønske at det var morgen med en gang, og senere være den samme piken som står opp om morgenen og håper hun snart kan legge seg..."
Det har vært alt for mange sånne dager. Av årets 12 måneder, bodde jeg for meg selv i fire av dem. Av årets 52 uker, tilbragte jeg seks av dem på Østmarka. Av årets 365 dager brukte jeg alt, alt for mange på å gråte, på å stirre tomt ut i lufta, på å skjelve av angst, på å tenke på mat, på å spise, på å ikke spise, på å følge dårlige impulser, på å gjemme meg.
Året har vært preget av depresjoner, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Nå vil jeg være bare Lise. Uten alt det andre. Bare meg.
2010 var året da spindelvevet raknet, året da jeg ikke lenger kunne holde fast på alle sandkornene som var meg selv. Året da kroppen ble mange kilo lettere, og skuldrene ble enda fler kilo tyngre.
Jeg begynte å skrive en oppsummering av året, som alle andre, men det ble ikke riktig. Det blir ikke riktig å ramse opp begivenheter fra et år med få konkrete opplevelser, et år som ble fylt av følelser og psykdom, mer enn noe annet. Dette året skjedde inni meg.
En god venninne av meg sa dette:
"Hvordan kan en liten pike legge seg om kvelden og ønske at det var morgen med en gang, og senere være den samme piken som står opp om morgenen og håper hun snart kan legge seg..."
Det har vært alt for mange sånne dager. Av årets 12 måneder, bodde jeg for meg selv i fire av dem. Av årets 52 uker, tilbragte jeg seks av dem på Østmarka. Av årets 365 dager brukte jeg alt, alt for mange på å gråte, på å stirre tomt ut i lufta, på å skjelve av angst, på å tenke på mat, på å spise, på å ikke spise, på å følge dårlige impulser, på å gjemme meg.
Året har vært preget av depresjoner, spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Nå vil jeg være bare Lise. Uten alt det andre. Bare meg.
Etiketter:
Virkelighet
onsdag 5. januar 2011
Velkommen
Velkommen tilbake til Barfot, velkommen Lise og velkommen alle dere som enten savnet meg eller ikke visste hva dere gikk glipp av! Velkommen nye lesere, velkommen gamle trofaste - jeg er endelig tilbake.
Det har tatt mye tid og tankevirksomhet å bestemme meg for hva slags blogg jeg ønsker ha, hva jeg ønsker å dele og hvordan jeg skal dele det. Men etter nøye gjennomtanke kommer jeg ikke bort ifra at ærlighet ligger tungt på vektskåla. Jeg kan skrive meg rundt den alt jeg vil, fantasere og drømme og ønske, men jeg har valgt å også ta for meg virkeligheten. Min virkelighet, den nakne sannheten, på godt og vondt.
Fra nå av kommer jeg til å dele fragmenter av min virkelighet, gi innblikk i et pikeliv, et tanke- og følelsessammensurium som av og til er vanskelig å sette ord på. Men jeg skal prøve.
I tillegg har jeg lyst til å vise fram en litt annen side av meg selv - den kreative. Jeg kommer til å fortsette å skrive små noveller eller fortellingssnutter, og med tiden vil jeg nok også komme med tegninger og andre små ting som kanskje kan inspirere eller gi noen noe, forhåpentligvis.
Jeg gleder meg.
Det har tatt mye tid og tankevirksomhet å bestemme meg for hva slags blogg jeg ønsker ha, hva jeg ønsker å dele og hvordan jeg skal dele det. Men etter nøye gjennomtanke kommer jeg ikke bort ifra at ærlighet ligger tungt på vektskåla. Jeg kan skrive meg rundt den alt jeg vil, fantasere og drømme og ønske, men jeg har valgt å også ta for meg virkeligheten. Min virkelighet, den nakne sannheten, på godt og vondt.
Fra nå av kommer jeg til å dele fragmenter av min virkelighet, gi innblikk i et pikeliv, et tanke- og følelsessammensurium som av og til er vanskelig å sette ord på. Men jeg skal prøve.
I tillegg har jeg lyst til å vise fram en litt annen side av meg selv - den kreative. Jeg kommer til å fortsette å skrive små noveller eller fortellingssnutter, og med tiden vil jeg nok også komme med tegninger og andre små ting som kanskje kan inspirere eller gi noen noe, forhåpentligvis.
Jeg gleder meg.
søndag 14. november 2010
200 ting jeg liker
Jeg liker mye. Og fordi dette er innlegg nummer tohundre, får dere her høre 200 ting jeg liker:
Sjokolade, såpebobler, torden og lyn, klemmer, ordentlig tynne kulepenner, Nemi, rosemønster, å være alene når man vil være det, vann,

Sjokolade, såpebobler, torden og lyn, klemmer, ordentlig tynne kulepenner, Nemi, rosemønster, å være alene når man vil være det, vann,
vanilje, skatter, å stå på scenen, pirater, Harry Potter, glitter, å få andre til å le, sløyfer, når telefonen ringer mens du kjeder deg, å få til noe på første forsøk, balkong, te, å bli stelt eller flettet på håret, Carte Blanche, fredagskvelder, bringebærsaft, gode historier, å endelig få bruk for noe jeg har gjemt på kjempelenge, gamle loft, steder hvor man føler seg hjemme første gang man er det, kakao, en varm dusj, å handle, puddersnø, søskenkvelder, å bli spurt om råd og ha noen, å ha overskudd av energi, når noe er så morsomt at du ler høyt selv om du er alene, å sitte på en bryggekant, kyllingfilet, perleøredobber, å lage mat, ros, snirkler, ullsokker, loppemarked, knopper på trærne, MuggleCast, lange støvler, å føle seg smart, post, risengrynsgrøt, ord, tekanner, latterkramper, å ha akkurat nok småpenger i butikken, hatter, bakeri, når det starter en god serie akkurat i det du slår på TV'n, gågater, piknik,
bibliotek, å huske ordet du hadde på tunga, Friends og pistasj-is midt på natta, å bygge ting av snø, massasjer, Spotify, å glede seg, tradisjoner, Pokémon, når steder du har vært er på TV, bruktbutikker, moteblader, kramsnø, å slå sin egen rekord, kjoler, når ordene bare kommer av seg selv, staries og bejeweled og sånne enkle spill, notatbøker, å kunne teksten til alle sangene på konsert, når butikken har tilbud på akkurat det jeg skulle ha, Tuva, drager, is, ferske rundstykker, lukten av nyklippet gress, å få lyse idéer, magi,
å bli fornøyd, havet, rent sengetøy, sol, felles ønskedrømmer, personlighetstester som stemmer, sykkelen min, psykologi, når du tror du må vente lenge og slipper å vente i det hele tatt, utsikt, musikk, å vinne, pause i filmen akkurat når jeg må på do, cheezdoodles, negler og lepper i spreke farger, gladnyheter, antikvariat, åpningsscenen til musikalen The Lion King, å møte på noen en dag du tilfeldigvis føler deg kjempefin, dans, akrylmaling, når alle er enige, strømper, Post Secret, Sirkusdirektørens Datter, kunstmuseum, teater, Solsiden, hoppetau, å sette opp håret rett etter at du har klipt det, Søstrene Grene, sangtekster jeg kjenner meg igjen i, Indiska, når noen er kjempeglade fordi de klarte noe og du hjalp til, skøyter, jul, store varme gensre når det er kaldt, Narnia, Lisbeth Dahl, følelsen av å ha klart noe helt selv, tivoli, 3t, påskeegg, senga etter en produktiv dag, gaver, å spise ute, gutter med gitar og halvlangt hår, nøtter, bøker, Ringenes Herre, Dagbladets Magasinet på lørdager, skrin, spilledåser, feer,


datamaskiner som er mye raskere enn min, kurver, hobbyartikler, når sangen du har på hjernen spilles på radioen, Tommy & Tigern, å våkne tidlig på sommerdager, Don Rosa, familie, når verandadøren kan stå oppe tidlig om morgenen uten at det blir kaldt, ferier, København, Tim Burton, multekrem med krumkaker, lange skjorter, Johnny Depp, alléer med trær langs, drømmer, delfiakake, suksessterte, facebook, smil, tyll, jordbær, blåbærsyltetøy, å bake muffins, folk som nynner for seg selv, babymais, ananas, blå, lilla, adventskalendre, overraskelser, minner, fjære, hytteturer, enhjørninger, å reise, grilling, når du endelig manner deg opp til å ta oppvasken også har noen allerede tatt den, Choco Boco på Bakklandet, bål, sitater, Mummitrollet, våren, utflukter, kryssord, stjernehimmelen, Gilmore Girls, tyggis, nostalgi, tomme strender, eventyr, melankoli, pizza, varme i badgulvet, hotellfrokost, lister, inspirasjon, å komme hjem etter en lang ferie.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




