Hjemme igjen

Nå er jeg hjemme igjen. Og det er faktisk en hel del ting jeg kunne tenke meg å skrive om. Det som er synd er jo at jeg nok en gang finner meg selv på en plass der jeg ikke kan skrive. Nei, det er ikke fysisk umulig, men, du vet jo meg. Vriene greier dette. For litt siden var jeg virkelig inspirert. Og når jeg sier litt siden mener jeg selvfølgelig noen dager siden, det skjer jo ikke så ofte. Jeg tror faktisk det varte sånn omtrent over to dager. Det kom av den soleklare grunn at jeg hadde funnet en bok som inspirerte meg så mye, at jeg ikke ville noe annet mer enn å skrive en spennende eller fortryllende historie. Men det gjorde jeg selvsagt ikke, du vet jo meg. Denne gangen tror jeg det var mest fordi jeg aller helst ville lese ferdig boka, også klarte jeg liksom ikke helt å bevare følelsen helt fra perm til perm, så det var jo ikke noen vits i å tvinge fram noe da jeg var ferdig, da var det jo over.
Boken jeg leste var Sirkusdirektørens datter av Jostein Gaarder. Jeg hadde aldri hørt om den før jeg kom over den i ei hylle på biblioteket, og den hørtes jo ganske finurlig ut, så hvorfor ikke prøve. Nå skal det nevnes at jeg tok med meg seks bøker og fire filmer den dagen, så jeg var ikke spesielt selektiv, og det var ganske tilfeldig at dette var den boken jeg begynte på først. Men så var det altså. Jeg ble helt bergtatt fra begynnelsen av boken, og ville knapt gjøre noe annet enn å skrive noe selv. Etter hvert kunne jeg naturligvis byttet ut trangen med noe mer artistisk, eller til og med noe fysisk, det er jo egentlig bare en slags energi som plutselig bobler opp.
Nok om det. En annen ting var jo også det at jeg så en film nå nettopp. Jeg aner ikke hva den het eller noe, men den gikk på TV og jeg ble sittende. Den var veldig romantisk og forutsigbar - jeg likte den! Filmen var med en langhåret Meg Ryan og Leia-damen med kort hår. Egentlig likte jeg best den delen da Meg Ryan bare var venn med mannen i hennes liv, fordi de var så utrolig gode venner. Jeg kunne veldig godt tenke meg en venn som det. Hvertfall for en liten stund. Det er ikke alltid så godt å være alene. Men det vet du jo.