Første dag med dansetimer

For en dag. Den begynte greit. Småkvalm da jeg våkna, men jeg tenkte at det er jo egentlig ikke verre enn det pleier å være. Så jeg slepte meg bort til frokost i ganske god form, men fikk ikke i meg noe mat. Men sånn pleier det jo å være.
Etter dette gikk vi opp i dansesalen og skulle ha jazz. Oppvarmingen gikk veldig bra, jeg klarte å henge med med en gang og hadde energi nok i starten, men den tapte seg ganske fort. Da vi begynte med noen plié-øvelser kjente jeg etterhvert at beina ikke klarte å bære meg særlig lenger og måtte skjelvende sette meg ned. Verden gikk litt rundt en god stund, men i løpet av timen ble jeg mye bedre, bare litt småkvalm igjen, så jeg bestemte meg for å prøve klassisk etter lunsj. Til lunsj var jeg fortsatt litt uvel, så fikk bare i meg ei brødskive, men det var da noe, så jeg tenkte det gikk greit. Klassisk gikk ganske så greit til å begynne med, men det var veldig vanskelig å henge med, ettersom de andre hadde gjort alt sammen en del ganger. Etter en del barre-øvelser følte jeg meg ganske svimmel igjen, men holdt stand, dog ganske skjelvende. Den siste øvelsen på barren fikk jeg knapt med meg så etterpå måtte jeg gå litt sånn i halvsvime og lene meg til veggen og håpe på at det skulle forsvinne. Satte meg ned etter en stund og etter det gikk det bare nedover. Det skjedde egentlig ganske fort at jeg ble så innmari svimmel at jeg måtte støtte hodet i hendene og det begynte å prikke i hele kroppen, også husker jeg ikke helt hva som skjedde, men noen kom bort til meg, også kom Marit danselæreren min bort til meg og støttet meg ut og jeg fikk ikke puste og alle musklene gjorde vondt også satt vi oss på sofaen. Jeg vet ikke om jeg har opplevd noe så ekkelt før egentlig, jeg hadde ikke kontroll over noe som helst, alle musklene var spent og pusten gikk i hurtige kast av seg selv. Marit prøvde å be meg røre på fingrene, men det var helt umulig. Det var egentlig det verste. Det var ikke sånn, klarer ikke å åpne knyttnevene type ting, fingrene var liksom bare helt spent og jeg klarte ikke lee på dem en gang. Marit sier jeg hyperventilerte. Etter en laaang stund roet pusten seg litt og fingrene ble med igjen, og jeg lå stort sett bare veldig lenge med en sånn ekkel prikking hele kroppen, spesielt ansiktet, noe som er ganske fælt. Senere fikk hun meg med på Relax Roomet vårt og jeg lå der en stund og kom meg. Etterpå hentet Marit Ingeborg som satt med meg ganske så lenge mens jeg bare slappet av. Til middag var jeg veldig bra og fikk i meg kjøttkaker og nå føler jeg meg litt sliten, men ganske så bra.
En i det hele tatt skummel opplevelse, ettersom jeg aldri har opplevd noe sånt før. Vil tro noen av dere kjenner til følelsene, og det er ganske så skremmende første gang.