fredag 28. november 2008

Sinnet

Jeg har tenkt litt på dette at tanken har en helt umenneskelig kraft. Nå har jeg fått kjenne litt på hvordan dette komplekse sinnet vårt kan ha alt å si. Mange får jo oppleve både nedturer og oppturer dette kan gi, og jeg har troen på at også nedturer kan skape en enda større opptur, fordi man da får erfart nettopp hvor viktig det er. Jeg har alltid vært ganske fascinert av hvor sammensatt vi er der oppe, men nå føles det som at jeg egentlig bare har sett på det fra avstand.
Men uten å ta så mye av meg selv inn i disse refleksjonene... Det kan skje ganske store ting der inne i hodet vårt, og jeg finner det veldig rart, faktisk, at det kan være sånn. At en liten impuls oppi hjernen kan sette i gang hele kroppen og stille seg etter et tankemønster eller en følelse eller hva det måtte være... det føles litt uvirkelig å observere.

5 kommentarer:

s sa...

det har jeg også tenkt så mange ganger! det er så rart, jeg fortstår det liksom ikke. å tenke tanker som tanken bak tanken. ææ jeg kjenner det snører seg til for meg med en gang! nei, det er virkelig komplekst... og vakkert!

Elive sa...

spennende, facinerende, og noget skremmende. Psykologi er et fag jeg vil vurdere sterkt. Intet er så finurlig som en tanke, et sinn. Dog, det skremmer mig. Hm.
Du er meget intressant, skriver godt, og bryr deg om meget av det jeg liker. Jeg liker dig.

Lise sa...

Fryder meg over at dere har nesten like fine kommentarer som blogger, hihi :) Takk!

Maria sa...

Underlig, indeed. Jeg liker at vi kan drømme oss bort dit vi vil, jeg:)

Å tenke på tanker om tanker bak tanker (mhm), er bare rart. Som å tenke på hvor tilfeldig vi alle er. Tenke... Hvorfor er vi her? Hvordan kom vi hit? Virkelig tenke over det. De som ikke vil tenke over det, men som likevel mener det er av interesse, de blir religiøse. (And there I go again, babbling...)

Maria sa...

Og jeg har forresten tagget deg ^^