Du som bare synes du har noen kilo ekstra og tror en ny kropp blir noe å vise fram i sommersola

En sjelden gang får jeg komplimenter for kroppen min. Jeg, med en alvorlig undervektig kropp, møter i blant jenter som er misunnelig, og det skremmer meg. Normalvektige jenter som ser på seg selv som "store og stygge". Og det er jo ikke rart. Vi idealiserer den tynne kvinnekroppen, og jeg fatter ikke hvorfor. Rent objektivt er det ikke estetisk vakkert med utstikkende ribben og rumpe med søkk i. Men hvis man vil, ser man bare den smale midja og den lange halsen. Og kjærlighet gjør blind, eller hva?

Men husk det du glemmer å se. Åpne øynene for det du lukker dem for.

Er du en av dem som tror du blir lykkeligere bare du blir tynn? Er du en av dem som gjerne vil slanke bort hvert gram av underhudsfett til bikinisesongen? Er du en av dem som allerede er slank, men bare skulle likt å kvitte deg med et par ekstra kilo?

Du som tror du kommer til å like kroppen din bedre om du bare var litt tynnere:
Du kommer til å mislike kroppen din mer og mer for hvert gram du taper. Hver kilo ned er en kilo for lite. Straks du kan skjelne hoftebena innser du hvor lite tydelig de faktisk er. I det du kan se den første gropa mellom ribbeina, er det ingenting du vil mer enn å se fler. Du blir aldri bra nok.

Du som tror det er pent å være tynn:
Du ser deg blind på andre, men du gjør det ikke på deg selv, det lover jeg. Ja, du blir slank, og lårene dine rører ikke lenger hverandre, men hva med alle leddene som plutselig buler ut, kroppsfasongen som ligner en liten gutts, hodet som blir alt for stort. Du ville kanskje bare ha tydeligere muskler? Vi ser ikke musklene for senene som blir så alt for tydelige.

Du som ønsker du ikke lenger hadde bollekinn:
Synes du virkelig uthulede kinn er penere? Jaja, kanskje gjør du det, men resten av ansiktet ditt kommer ikke til å bli pent. Du trodde kanskje at huden ble penere om du spiste lite og sunt? For lite mat er for liten næringsstoffer, og huden din vil ikke bli glatt og babyaktig som du drømte om, den vil bli uren som en tenårings, og kanskje flasse av. Øynene dine mister gløden, og leppene sprekker. Og nevnte jeg skjegget? Åjada, du får faktisk skjegg. Dunete hår begynner å vokse der bollekinnene forsvant, og kanskje også på ryggen.

Du som bare vil bli sunn og tynn:
Sunn og tynn går ikke sammen. Bare minimal undervekt kan ødelegge kroppen din. Den har ikke energi nok til å opprettholde alle funksjoner, fettlagrene blir for små. Du mister menstruasjonen. Jaja, hva så? Uten menstruasjon - ingen fruktbarhet. Du kan bli beinskjør, du kan få mangelsykdommer, og blir så langt ifra sunn som du kan få det. Alle jenter bør ha en fettprosent på minimum 20%, det er det som er sunt, ikke synlige muskler.

Og til slutt, du som tenker at jammen dette gjelder jo ikke meg, jeg er jo ingen syltynn anorektiker, jeg er ikke like tynn som henne, jeg kommer ikke til å bli så tynn:
Mange, mange av dere tar feil. Straks din BMI tipper under 18,5 står du i fare for å oppleve alt dette. Første gang du sammenligner kaloriinnholdet i de to knekkebrødene, kan være skrittet ut i spiseforstyrrelsens helvete. "Jamen jeg blir i hvert fall tynn?". Det skal du ikke være så sikker på. De aller, aller fleste med en spiseforstyrrelse er normalvektige eller litt overvektige. Og de kan være like syke, eller sykere.

Det jeg prøver å si er vel... Tenk deg om! Vend blikket fra modellene med stankelben og se opp på menneskene rundt deg: Hvem vil du egentlig være? Den syltynne fjortenåringen med blikket i bakken, eller den lattermilde attenåringen med bollekinn og stjerner i øynene?

For min skyld... tenk deg om.