torsdag 9. juni 2011

Godt vær, godt å være

I dag tuslet jeg ut fra Østmarkas idylliske område etter en særdeles god samtale, hvor behandler K konstaterte at han hadde aldri sett meg i så god form!

Med et smil om munnen var jeg godt rustet for hverdagens utfordringer, og jommen tror du ikke jeg møtte en med en gang. Gående mot meg på fortauet kom ingen ringere enn Ingeborg.

Gjett om jeg hadde kolibrier i magen da jeg plutselig var ansikt til ansikt med ei jente jeg lenge har beundret, men aldri har møtt. Stikkordet var nok aldri hadde møtt. Men vet dere hva? Jeg snudde ikke og rømte fra situasjonen. Jeg så ikke en annen vei og lot som om jeg var luft. Jeg smilte og hilste, vi klemte og jeg fortalte hvor bra jeg har det, for det har deg, og det var fint!

Men tilbake til samtalen da. Jeg tror, krysser fingrene, stoler på K og håper vi begge har rett, at jeg er ut av depresjonen! Det lammende svarte teppet som hindrer meg i å stable meg på bena og opp av sofaen, som ikke lar meg leve. Jeg er så glad!

Nå kan dere gjerne overøse kommentarfeltet med smilefjes og gledestårer (jada), men jeg føler nesten jeg må presisere én ting. Jeg er ikke frisk. Jeg skriver sjelden om diagnoser, eller egentlig aldri, men depresjonen var den mest åpenlyse, den mest hemmende, og den er jeg kommet meg ut av. Men den var ikke sett på som hovedproblemet mitt. Når jeg har blitt innlagt, har jeg vært veldig deprimert, men behandlingen min er stort sett ikke depresjonsrettet.

Beklager om dette ødelegger den positive ånden i dette innlegget, men vit at dette ikke er noe jeg går og tenker på. Jeg er veldig klar over at jeg har mange problemer, men nå er jeg lykkelig over å ha kvittet meg med/fått en pause fra denne enorme byrden, det er bare litt viktig for meg å bli sett som den jeg er, for som jeg sier i forrige innlegg, er det lett å se smilet mitt og trekke vidløftige konklusjoner. Men NÅ har jeg det bra, dere!

Og for å avrunde med noe fint igjen da. Som dere sikkert vet har jo sommervarmen nådd Trondheimsområdet, og er det noe som får meg i godt humør, så er det det. Men, det er enda en ting! Foruten sol og sommer, er det et annet værfenomen som får adrenalinet til å pumpe rundt i Lisekroppen...


En lyd i det fjerne...


Dette er meg under påvirkning av torden og lyn! Og det var ikke bare de buldrende drønnene som tok oppmerksomheten min her, vi snakker storm i kastene, regn og hagl i ett, og dette kombinert med den berømmelige sommervarmen.

Men nå lyver jeg litt. Eller bare unnlater å meddele den hele og fulle sannheten. Dette var nemlig bare meg etter ett drønn og noen sekunder med fossende regn. Noen sekunder etter dette igjen, mens familien løper rundt og lukker vinduer som slamrer hjem, løper Lise ut på terassen, jubler og hviner og ler og hopper opp og ned, mens de andre ikke en gang kommer nært nok døra til å få lukket den igjen. "Dette var Lise seks år som kom tilbake igjen", sier mamma, og jeg ler enda mer før jeg gir henne en våt klem.

17 kommentarer:

liseliten.com sa...

Ååå <3 Så herlig lesning! NYT DET!! Pust, lev, vær til <3

Maria sa...

Ahhh, jeg elsker deg, jeg. <3

Live sa...

Yes! Det er fantastisk! :D Og at du presiserer at du er fortsatt er ikke er frisk er en bra ting. Hvis du plutselig hadde svunget opp i lykkerus og fortrengt det du jobber med hadde det ikke vært lett og holde på optimismen over tid. Du er realistisk og du er glad - bra tegn! Love! :)

Kasine sa...

Hei på deg, og takk for kommentaren du la igjen på bloggen min :-) Pilates er schönt, ja! <3

Så utrolig herlig å høre at depresjonen endelig har sluppet grepet om deg. Det er grusomt å være deprimert! Og selv om du fremdeles ikke er frisk, er det gjerne lettere å jobbe med de andre problemene når ikke depresjonen lammer en fullstendig. Lykke til! Det skal bli spennende å følge deg videre.

Aud Fredriksen sa...

Sv; Det vet jeg dessverre ikke, men det var på Kiwi Saupstad om du selv er interessert. Var i alle fall mange godbiter igjen i hylla etter jeg hadde brukt opp middags-pengene! ;D

laipai sa...

Godt å lese at du har det bedre Lise,for depresjon er noe dritt.
Åååhh jaaa,elsker torden og lyn. Lyn fascinere meg :D

Herlige Ingeborg <3

Legger igjen masse klemmer <3

Heltinne sa...

Ååå, så gøy ! :D

Og så kjekt at depresjonen har lettet/gått og lagt seg.. Vet hvordan det er når den letter - det er da man kan starte kampen mot de andre monstrene. Lykke til! :D

Silje (kusine) sa...

Så flott å lese at du har det bedre! Ble glad i hjertet mitt =) Nyt det!

Line sa...

Så godt å lese Lise!! :) <3
klem ifra hun som blir "naboen" din snart :) Gleder meg til å bli kjent med deg <3

Celli sa...

Hahaha ja omtrent sånn blir jeg også når det tordner. Men hovedsakelig finner du meg ved et vindu med et lite kamera som sier klikklikklikklikklikklikk i det uendelige til det blinker og jeg jubler :P Haha. Jeg løper TVERT jeg hører torden.

Så godt det må være å få kvitte seg med noe av lasten man bærer på :) Alt det andre blir liksom ikke så tungt lenger heller da, når man bare har det å bære på.

Celli sa...

Hahaha ja omtrent sånn blir jeg også når det tordner. Men hovedsakelig finner du meg ved et vindu med et lite kamera som sier klikklikklikklikklikklikk i det uendelige til det blinker og jeg jubler :P Haha. Jeg løper TVERT jeg hører torden.

Så godt det må være å få kvitte seg med noe av lasten man bærer på :) Alt det andre blir liksom ikke så tungt lenger heller da, når man bare har det å bære på.

ingeborg sa...

Hihi, Ingeborg, hun kjenner jeg og! Artig.
Jeg var ogs redd da vi møttes Lise, vi har begge mye å jobbe med når det gjelder angst, særlig for andre mennesker. Jeg ville gjemme meg, akkurat som du. Men neida, tøffa 1 og 2 klarte omfavne hverandre i stedet <3 Jeg hadde ikke klart det uten deg=)

ThisISmeThen sa...

Jeg og elsker lyn og torden <3 Tøffa! ;-)

Lurifax sa...

Herlig og lese! Stå på videre vennen, dette klarer du!<3

Oda sa...

Så bra for deg :)!

Ingeborg/surfer sa...

<3

Lise sa...

Var visst litt dårlig på å svare på kommentarer her jeg, men jeg er evig glad for dem alle! Det betyr så mye at dere aner det bare ikke!!!

Ingeborg: Destod større mestring når vi er to, herregud så tøffe vi var! :-*