Stas

Dette blir spennende tider. Håper jeg i alle fall. Denne uka har nemlig vært påfallende kjedelig til at vi jobber med prosjekt hele dagen. For når jeg sier jobber med prosjekt, så er jeg vel egentlig ikke så mye med på denne jobbingen, ettersom jeg tydeligvis bare er med på de små partiene som de ikke gidder å jobbe noe særlig med, så jeg sitter stort sett på sidelinjen - unnskyld, ligger - og ser på, og det kjedelig til det grenseløse når man har sett den samme dansen gang på gang i mange dager.
Sånn når det gjelder det spennende, så tror jeg det blir mye av det fremover. I morgen er det rett på med Halloweenkveld som lydlinja arrangerer. Jeg, Ellisif og Ingeborg skal kle oss som zombier med hvite klær og sminke og bustete hår, og muligens en lenke rundt bena våre. Tidlig på dagen skal vi dessuten vise fram Transform-dansen vår. Forestillingen har visst fått et navn, men vi har ikke hørt det enda. Det var tydeligvis ett eller annet med hode.
På fredag skal vi ha generalprøve og lørdagsseminar, faktisk. Og på kvelden har jeg og Ingeborg arrangert en liten spakveld for dansejentene, noe som har falt i smak! På lørdag bærer det til isak kultursenter klokka ti for gjennomganger osv. Klokka fem braker det løs med forestilling, og fra klokka seks holder trøndertunband konserter som vi skal se. Søndag må brukes til familiedagkoreografi, og kanskje litt siste liten-planlegging av hyttetur. Jeg er nemlig i hytteturens arrangementskomite, så vi har litt å styre med. Hytteturen er da fra mandag til tirsdag, så vi får et lite avbrekk i alle disse prosjektgreiene, før vi må begynne å jobbe hardt til familiedag den 15. Og det blir nok ekstra hardt og gøy for meg, fordi jeg er nemlig familiedagsansvarlig for avdeling dans! I tillegg er jeg også sekretær i skolens arrangementskomite, og vi kommer nok til å begynne å komme igang med diverse fritidstilbud og arrangement på kveldstid. Dette blir stas!

Tunhelg

Dere vil jo ha Trøndertunsladder, sier dere, så da får dere det. Men det skjer jo ikke så veldig mye å sladre om. I helga lånte jeg bort rommet til et aldri så lite kjærestepar, så jeg sov hos Grobegni, og det var kjempekos. Ellers i helga har vi jobbet mye fram mot familiedag og har kommet langt på vei med dansen vår, som jeg akkurat nå har veldig stor tro på! Det er utrolig utfordrende å jobbe fram en dans helt fra skratch, alt skal klaffe med ulike meninger og synspunkter og musikk og sceneplass og i det hele tatt en god del. Akkurat det med sceneplass tror jeg kommer til å bli utrolig bra, hvis vi får det slik vi ser for oss. For øyeblikket sliter vi litt med overganger når det gjelder bruk av rommet, men det kommer nok. Vi jobber nemlig med fire ulike nivåer, ettersom vi har et gulv, og en trapp, og en scenekant, og en trapp til. Dette utgangspunktet er veldig spennende, og gøy å eksperimentere med. Vi har også oppdaget etter hvert at vi har utrolig mye materiale, så det er egentlig bare å sette det sammen til en god flyt, pluss at vi har til gode å lage en midtsekvens for å bryte med all sittingen og liggingen vi av en eller annen grunn har lagd, pluss en hver sin solosekvens.
Jeg gleder meg til vi blir ferdig med dansen i seg selv, sånn at vi kan snu oss til andre for litt tilbakemeldinger, og dessuten filme og se på sånn at vi virkelig finner ut hva som fungerer og ikke. Men dette blir gøy!
Ellers blir neste uke heftig med prosjekt hver dag, visning på skolen på torsdag, generalprøve fredag, og div. sceneprøver og forestilling på lørdag. Da sees vi på isak klokka fem da!

Prosjektarbeid

Det blir litt... dafft med så mye prosjektarbeid. Det er jo ikke direkte slitsomt, men det blir mye hodearbeid, mye å holde styr på, og mye VENTING. Jeg føler nok det er jeg vi stort sett gjør for tiden. Og i alle fall blir det veldig sånn når alle sammen klager over det, men jeg liker jo egentlig sånne prosjekt. Alle sammen vil helst ha vanlige klasser, mens jeg elsker å jobbe opp mot produksjoner og har ikke noe i mot å vente litt for at alt skal gå vel for seg. Men kanskje ikke når man knapt gjør annet enn å vente i løpet av en femtimers skoledag.
Vi skal nemlig danse på kulturhuset isak i Trondheim neste helg, og det er mye som skal på plass med et kompani på 24 dansere + 10 trommiser. Men det blir, det blir! Liker alle sekvensene kjempegodt, og for en gangs skyld er jeg ikke en sånn som bare blir putta bakerst i hjørnet. Tvert imor, faktisk. Jeg og Ellisif skal danse en del av duetten vår alene mens de andre gjør noe annet, og det likte vi veldig godt!

Helg

Det var innmari godt med helg. Og helgen har vært kjempefin, i alle fall sånn fra i går kveld til i dag. Jeg var nemlig på konsert på samfundet med Kaizers Orchestra! Og i beste Kaizers stil var det selvfølgelig knallbra! Men jeg selv holdt ikke helt mål når det gjaldt sangtekster, for med et litt annerledes reportoar og lugubre sanger enn sist hadde jeg vel ikke hørt stort mer enn halvparten av sangene fra før av. Men for alle de harbarka fansa som alltid tropper opp når de kommer til samfundet stemte selvfølgelig hele salen med på hvert minste lille klirr.
Når det gjelder resten av kvelden var jo stemninga satt, og det kunne ikke bli annet enn gøy, og det var det. Det var sånn stort sett en hyggelig kveld, ikke noe kjempespennende eller heftig partyliv, men gøy og hyggelig. Må gjentas.
Dagen i dag har også vært veldig grei, endelig har jeg en dag med så mye fritid at jeg kan sitte her litt og bare vente på neste måltid. Men jeg har ikke kjedet meg, for all del. Frokosten var god, og etter det måtte jeg late meg litt og dusje før det egentlig ble middag ganske så fort. Middag var mer standard og helt nydelig! Til dessert fikk vi is med den nydelige varme sjokoladesausen vi pleier å få. Vi blir jammen meg skjemt bort. Etter middag dro vi og danset, jeg og Ellisif øvde på duetten også gjorde vi et par andre modernegreier. Vi skulle vel fått gjort litt mer på duetten, men i mangel av samarbeidspartnere har vi nok gått gjennom såpass mye bare oss to at vi snart har overøvd, merker vi. Så det ble nok for dagen i dag. I morgen har vi timer helt fram til middag, og etter det skal vi rett til byen på kompanimøte. Sannsynligvis er vi vel hjemme til kveldsmat, og etter kveldsmat skal jeg, Ingeborg og Ellisif begynne med dansen vår til familiedagen. Det kan vel egentlig se ut til at denne uken blir like travel som den forrige. Men nå er jeg innstilt på det og gleder meg!

...

Vet ikke helt hva jeg skal skrive om i dag jeg. Alt er ikke helt bra, tror jeg. Jeg er vel egentlig ganske sliten fremdeles, men jeg er ikke sikker. Jeg bare vet at jeg ikke har det helt bra, og jeg vet ikke helt hvorfor, jeg føler meg bare utenfor og utilpass og vil egentlig helst være alene. Det er alltid vanskelig å fortelle hva som er galt, for det er jo ikke noe galt, det er bare noe som ikke stemmer helt. Og jeg vet ikke hva det er. Derfor er det egentlig ingenting å skrive om heller.
Det er så vanskelig å forholde seg til, synes jeg. Når man ikke vet hva det er er det jo ikke noe å rette på. Som vanlig handler det sikkert bare om instilling eller noe sånt, men jeg har som vanlig vanskeligheter med å løfte meg selv opp, og når jeg er nede trekker jeg meg bort fra alle.
Jeg hadde en dag her tidligere da jeg var veldig lei meg. Da visste jeg heller ikke helt hvorfor, men det skjedde litt mer plutselig, så jeg kjente jo på en måte hva som gjorde meg utilpass, men jeg blir så fryktelig lei meg av sånne ting. Da burde det jo være godt å ha venner som ser det og bryr seg, men jeg stenger dem ute, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å la være. Jeg klarte ikke en gang da det var bare meg og Ellisif og hun prøvde å spørre hva som skjedde og hva som var galt, men jeg klarte ikke å svare på det, og jeg følte meg bare uhøflig, og trakk meg bare tilbake. Men jeg unnskyldte meg, også oppfordret hun meg til å snakke om det etterpå, også pratet vi om det, og jeg følte meg mye tryggere etterpå.
Men nå er det litt annerledes. Jeg føler meg bare... utenfor og ensom, selv om jeg ikke på en måte lengter etter noen eller noe, jeg vil helst bare være alene, men jeg vet at det gjør vondt og sånn vil jeg ikke ha det. Men når man først er ensom er det best å være det et sted man er alene.

God natt

Høstferien var dønn kjedelig. I hvert fall etter hvert, og jeg kunne ikke vente med å komme tilbake på skolen. Og som dere jo leste var det kjempeherlig å komme tilbake. Men akkurat nå må jeg nok sutre litt. Jeg har jo bestemt meg for å bli et positivt menneske, så jeg må få ut all sytingen her sånn. For akkurat nå er jeg så sliten. Helt siden jeg kom hit på søndag har det gått i ett. Det er nå torsdags kveld og jeg har ikke pakket ut enda. Jeg har rett og slett ikke hatt tid. Selvfølgelig har jeg hatt et ti-minutt her og der, men når jeg i det hele tatt har kommet meg ut i huset mitt har jeg vært så sliten at jeg stort sett har lagt meg. Inkludert nå. Skal straks slå av PCn og legge meg rett til sengs. Har vært en tøff dag. I er vi heldigvis ferdig ganske tidlig, men har endel øving som må gjøres, også er det min og Margrete sin tur til å vaske omtrent overalt.
Men i morra ettermiddag håper jeg å få tid til å slappe av. God natt.

Jam-jam

Vet du hva? Nå trykket jeg meg faktisk rett inn hit, fordi jeg har så fine ting å fortelle, og det før jeg engang tenkte på å logge meg inn på facebook, noe jeg gjerne gjør av ren refleks hvis jeg ser en påslått data. Det er forsåvidt ikke så veldig mye å fortelle, mer som bare noe jeg vil si. Og det er at jeg har fått så mye skryt i det siste, og det finnes knapt noe bedre i hele verden! Nå har det seg slik at jeg stadig skriver om sånne følelser som er bedre enn alt annet i hele verden, så det er sikkert ikke helt sant, men slik føles det i alle fall nå.
Det er sikkert ikke like interessant, men jeg kan jo fortelle hvordan det gikk til også. I går begynte vi å innstudere koreografi som skal framføres på en musikkfestival om tre uker. Vi lærte da en duett, og jeg hadde på forhånd kapret Ellisif så vi kunne jobbe sammen. Og det gjorde vi. Og vi fikk til det meste med en gang og det gikk rett og slett utrolig greit, følte vi selv i alle fall. Og etter hvert fikk vi flere kommentarer fra danselærerne, Marit og Birgitte om at vi var veldig samstemte og fungerte veldig godt sammen. Og det følte vi jo selv også, i hvert fall jeg. Spesielt Birgitte sa til oss veldig mange ganger at det var veldig bra, åh så glad jeg er for å ha henne tilbake igjen! De sa begge to at spesielt vi og Jenny og Ingrid Helene gjorde det veldig bra i parene, og i tillegg var vi veldig samstemte med hverandre, noe vi selvsagt ikke ante, så det var veldig gøy å høre. Og nå skal det nevnes at dette var en duett med løfting og kasting, og i mot normen var det denne gangen jeg som løftet, noe jeg i lange tider har utgitt meg for å være helt inni granskauen dårlig til, men det var ikke vanskelig i det hele tatt!
Over til i dag. Dagen begynte med at hver eneste dansejente knapt kom seg ut av senga fordi vi var så innmari stive! Ryggen min føles ut som en diger kloss. Og gjett hvem som skulle ha yoga den første økta? Joda, det var vi. Men nok om det. Etter lunsj hadde vi nemlig impro. Først hadde vi masse jam-jam og koste oss, før vi improviserte og det gikk egentlig ikke kjempebra. Men så skulle vi vise fram i grupper, og i starten gikk det litt tråkigt, men etter hvert kom det seg og jeg var helt inn i det og fornøyd og litt redd når vi var ferdige. Vi snakket endel om det og sånt, også etter timen når vi satt i en ring og tøyde, så satt vi fortsatt og snakket litt om timen og sånt, og mange sa at det var veldig spennende å få sett de andre, for vi legger ikke så mye merke til hverandre ellers. Og spesielt i dag var det flere som åpnet seg opp så mye mer.
Også sier Jenny at hun det var noen som stakk seg ut nå som hun ikke hadde sett så godt i starten av skoleåret, også sier hun, Lise for eksempel. Også var alle sammen kjempeenig og sa at jeg var flink og alt sånt :D

Sen kveld

Det er noe med sene kvelder. Jeg forstår meg sånn sett også på morgenfugler som liker å stå opp for seg selv gjerne før soloppgang. Det er en slags ro man får av å vite at alle andre sover. Så godt det er å sitte for seg selv og føle at nå kan du egentlig gjøre hva du vil. Noe du selvsagt ikke kan, for det er sent på kveld og du vil nødig vekke alle de som sover. Men du vet at de ligger der helt stille i en annen verden, mens du sitter enda her helt alene og kjenner at du får lov til å tenke og føle akkurat det du vil. Det er en slags frihet i denne stillheten hvor du kan være alene med deg selv, og likevel er det en tomhet. Den er befriende, men skremmende til samme tid. Plutselig har du liksom ansvaret for å fylle tomheten med noe, du alene, det kan være en tankestrøm eller et penselstrøk, du må bare finne noe helt selv. Jeg gjør dette.

Høstferie

Akkurat nå kunne jeg tenkt meg en stor boks pistasj-is og en hel flaske med sjokolade som stivner på isen. Dette ville jeg nytt i sofakroken med et tykt og godt pledd rundt skuldrene og en sovende hund i fanget. Hadde jeg hatt en peis skulle den vært fyrt opp og like ved, og fordi det er vanskelig å manøvrere en bok i tillegg til alt det andre skulle det gått en kjempetrivelig film på TV eller jeg skulle begynt å høre en av Harry Potter-bøkene. Eller jeg kunne bare invitert en god venn og vi kunne sittet og hørt på Tori Amos i høstmørket og spis en hel boks pistasj-is sammen, vi to.
Gledelig høstferie!

Dans

Det finnes en ting i verden jeg liker mye bedre enn alt annet.