Tøymykner og overraskelser

I dag har jeg hatt en kjempefin dag. Det blir ofte sånn når man gleder seg til dager som skal fylles med ingen verdens ting. Da blir nemlig de små tingene så fine. Også ballet det seg jo på med litt større ting og.
Jeg har ikke bedrevet så veldig mye. Før middag gjorde jeg fint lite annet enn å slappe av og ta livet med ro. Etter middag, derimot tenkte jeg å ta en tur til Rema 1000, da Anne Elisabeth slengte seg med i siste liten og det ble en litt lengre tur ned i Melhus sentrum. For en tur det ble! Jeg skulle opprinnelig kjøpe tøymykner og sjokoladekalender, men plutselig stod jeg der med tre bæreposer. Eller kanskje ikke så veldig plutselig, vi var overalt og rundtomkring ganske så lenge. Og jeg kjøpte alt mulig koselig, som nisselue og glanspapir.
Da vi var på Europris ringte mamma og var plutselig hjemme på skolen hos meg, og der var jo ikke jeg. Men de hadde tatt med alt de skulle ha med og lagt det på rommet mitt, så det var vel greit. Men jeg hadde jo savnet Tuvisen sånn at de måtte komme en tur ned til sentrum så jeg kunne hilse på. Og det var koselig. Mens vi hilstes fortalte pappan min at det også lå en overraskelse på senga mi. Jeg gledet meg villt hele veien tilbake - jeg elsker overraskelser!
Og gjett om jeg elsket denne! Jeg braste inn på rommet mitt, og der, midt på senga, lå en KINDERKALENDER! Jeg ble så overlykkelig at jeg nesten glemte det virkelig store som lå der like ved. Mitt fantastiske nye kamera! Det kommer til å være et lite helvete å leve med meg framover, med kamera rundt halsen eller oppi ansiktet på noen til enhver tid. Dette blir gøy.