Ode to Helga

Jeg synes det er litt spennende at så mange leser bloggen min. Og litt skremmende. Det er veldig vanskelig å forholde seg til en leserskare (eller hva man skal kalle det) som er så variert. I prinsippet skal jeg jo skrive noe som skal appellere til unge og gamle, kjente og ukjente. Alle vil lese om helt forskjellige ting, og jeg vet ikke hva. Hva vil du lese om?

Som dere sikkert vet blogger jeg først og fremst for min egen del. Jeg liker å sette meg ned og pludre litt til resten av verden (dere), og tenker sjelden noe særlig over konsekvensene. Du der ute som leser disse linjene danner deg et bilde av meg, og kanskje er det ganske riktig, kanskje er det helt feil. Og mange av dere kjenner meg fra før i hele andre settinger, kanskje ser dere noe helt annet i disse skriveriene her. Akkurat det er jo litt skremmende. Men jeg vil si til dere: stol heller på den meg du kjenner! Ikke på en melodramatisk blogger med mange rare tanker oppi hodet.

Her er en blå B i webdings siden jeg ikke får til å legge inn bilde:

B