torsdag 10. februar 2011

En helt vanlig morgen i Liseland

Jeg våkner gjennomvåt av svette med hjertebank og kroppen i full beredskap. Desorientert ser jeg på klokka ved hodeputa og registrerer at alarmen allerede har ringt en gang. Utmattet blir jeg liggende i senga og kjenner svettedråpene som renner ned leggene mine når jeg løfter knærne.

Fremdeles i halvsøvne prøver jeg å huske hva jeg har drømt, men jeg vet ikke, jeg kjenner bare angstklumpen i magen og følelsen som uten innblanding fra min egen bevissthet har ødelagt morgenstunden.

Kvart over åtte. Jeg er fremdeles småforvirret og veldig usikker på hvilken dag der. Klokka ni skal jeg i alle fall ta bussen til byen, det er derfor jeg ligger her våken, bare få timer etter jeg endelig sluknet sent på natt. Jo, også er det trening. Mon tro om det er dansing i dag også?

Fortvilet kjenner jeg hjertebanken aksellerere igjen og blir liggende. Hvordan skal jeg komme meg gjennom denne dagen? Hvordan skal jeg komme meg gjennom alle avtaler og planer og overleve til det er kveld igjen, til jeg kan skru av bevisstheten og overlate monstertankene til en drømmeverden, hvor det i det minste ikke er virkelig?

Det tar enda litt tid før jeg manner meg opp. En stor del av meg vil avlyse alt og bli i senga resten av dagen, men nok en gang seirer fornuften i meg. Lise seirer. Jeg kommer meg opp, spiser frokost, setter meg på bussen og tropper opp på caféen der vi har avtalt å møtes.

Godt jobba.

4 kommentarer:

Silje sa...

Å holde senga frister bestandig. Da kan man bare snu ryggen til verden og drite i alt. Men bra du kom deg opp!! <3

Tine sa...

Kjenner meg igjen i den der, bare hold senga i dag, så blir alt bra... :) men det blir det jo somregel ikke... Ting fungerer stort sett bedre om man kommer seg opp av senga og ut gjennom døra...

KLEM til deg <3

~Frida~ *Mytruth* sa...

Hoj, jeg kjenner meg igjen i det du beskriver. Det er så ekkelt.

Men så bra at du klarte å finne tilbake til deg selv, og møte dagen<3
du er sterk<3

Sandra sa...

Veldig bra jobba! Kjenner meg sånn igjen i det at du bare vil ligge hele dagen. Ofte er det den delen av meg som vinner.. Så det at du klarte det er bare helt fantastisk bra! Klem