søndag 27. mars 2011

Hjem, kjære hjem?

Okei da, så er det vel på tide å gi lyd fra seg igjen. Nå høres det kanskje ut som om det er et ork å blogge, men vet du hva, akkurat nå er det det. Likevel vet jeg at når jeg kommer i gang, er dette noe jeg har glede av, noe som hjelper meg i min hverdag, og som noen ytterst få faktisk setter pris på også! Så her er jeg. Hjemme igjen. Hvordan har jeg det nå? Jeg vet ikke helt. Det er alltid en omstilling å komme hjem etter å ha vært et sånt sted. Denne gangen var jeg faktisk klar for å reise hjem. Jeg følte at jeg hadde fått noe utav oppholdet, og blitt mye bedre i løpet av tiden jeg var der, til tross for en liten ekstra-nedtur. Men nå? Når man reiser hjem på opptur, skal den ikke fortsette? Vi får se. Noe av det første pappaen min sa da han hentet meg på fredag, var at jeg så helt annerledes ut nå. Og det er jo bra, tror jeg. Flink som jeg prøver å være til å dokumentere, får dere faktisk se Lise-som-kaver-i-gjørma, kontra Lise foran PC-skjermen i dag. Nå er det en viss standardforskjell på kameraene, men til en viss grad kan man kanskje se psykisk lidelse også. Til en viss grad.

4 kommentarer:

laipai sa...

Håper at oppturen varer,og a du klarer å holde på en motvasjon sånn at du hvertfall ikke faller i en nedtur.

Ser stor forskjell på bildene ja,du ser veldig sliten ut på det første,og det er godt å se at det er en positiv endring :)

Tine sa...

Klem til deg...

speilbilde sa...

Håper oppturen din fortsetter. Håper håper håper. Det var godt å se en blogg fra deg igjen. :) *klem*

- Hilde

Sandra sa...

Yey, endelig et blogginnlegg!
Jeg håper oppturen fortsetter, og at vi begge kan få det bra snart. I mellomtiden får vi bruke hverandre og helsevesenet for det vi/de er verd.
Skulle gjerne strøket deg i håret akkurat nå, men siden jeg er her og du er der, så får jeg gjøre det over nettet, *stryk stryk*.
Jeg er blitt skikkelig glad i deg, og savner deg masse!
klem fra Sandra <3