...

Vet ikke helt hva jeg skal skrive om i dag jeg. Alt er ikke helt bra, tror jeg. Jeg er vel egentlig ganske sliten fremdeles, men jeg er ikke sikker. Jeg bare vet at jeg ikke har det helt bra, og jeg vet ikke helt hvorfor, jeg føler meg bare utenfor og utilpass og vil egentlig helst være alene. Det er alltid vanskelig å fortelle hva som er galt, for det er jo ikke noe galt, det er bare noe som ikke stemmer helt. Og jeg vet ikke hva det er. Derfor er det egentlig ingenting å skrive om heller.
Det er så vanskelig å forholde seg til, synes jeg. Når man ikke vet hva det er er det jo ikke noe å rette på. Som vanlig handler det sikkert bare om instilling eller noe sånt, men jeg har som vanlig vanskeligheter med å løfte meg selv opp, og når jeg er nede trekker jeg meg bort fra alle.
Jeg hadde en dag her tidligere da jeg var veldig lei meg. Da visste jeg heller ikke helt hvorfor, men det skjedde litt mer plutselig, så jeg kjente jo på en måte hva som gjorde meg utilpass, men jeg blir så fryktelig lei meg av sånne ting. Da burde det jo være godt å ha venner som ser det og bryr seg, men jeg stenger dem ute, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å la være. Jeg klarte ikke en gang da det var bare meg og Ellisif og hun prøvde å spørre hva som skjedde og hva som var galt, men jeg klarte ikke å svare på det, og jeg følte meg bare uhøflig, og trakk meg bare tilbake. Men jeg unnskyldte meg, også oppfordret hun meg til å snakke om det etterpå, også pratet vi om det, og jeg følte meg mye tryggere etterpå.
Men nå er det litt annerledes. Jeg føler meg bare... utenfor og ensom, selv om jeg ikke på en måte lengter etter noen eller noe, jeg vil helst bare være alene, men jeg vet at det gjør vondt og sånn vil jeg ikke ha det. Men når man først er ensom er det best å være det et sted man er alene.