Små ting ved sommeren som gjør meg lykkelig

• Å løpe barbeint i gresset
• Bade
• Teltturer
• Sommerfugler
• Svært velkomne anfall av kreativitet
• Sjøluft
• Is
• Jordbær
• Å lese Harry Potter
• Sommermusikk
• Flagrende kjoler
• Grilling
• Blomster
• Såpebobler
• Farger
• Solbriller
• At alle er så tilgjengelige
• Idyllen hjemme
• Sommernetter

I vår sfær kan världen aldrig tränga in

Det er nesten så jeg har lyst til å tegne noe. Vi får se.

Jeg er egentlig ganske lei meg for at jeg ikke gjør det lenger. Og det er veldig frustrerende å vite akkurat hvorfor. Skulle sånn ønske jeg klarte å ikke legge så mye i alt.

Savner bustetrollet mitt som er på ferie:

B

Bad Hair Day

Bad Hairday var uten tvil et av høstens høydepunkter. Ikke bare gikk alle rundt med tidenes verste frisyrer, men i tillegg holdt alle på med ting de overhodet ikke kunne! Denne elevkvelden ble nemlig alle klassene byttet om på. Dans A, altså meg ble trommiser for en kveld, og rock C ble ballerinaer.

Bandasje

Bandasje. Verdens beste kostyme. Ehm.

Barbering
Jeg tenker selvfølgelig på denne svært underholdende hendelsen. Helga og Lise har gått til sengs, og hører etter hvert en umiskjennelig fnising fra badet. "Lise?" "Hm?" "Hihihihihi" "Hva?" "Hihihihihi". Stillhet. "Lise?" "HVA?" "Hihihihi". Jeg titter inn på badet og der står Tuva med verdens villeste glis med en barbermaskin i hånda. "Hv... gisp". Det var litt av en natt.

Birgitte

Det finnes noen få tvers gjennom gode mennesker i verden, og jeg vil påstå Birgitte er en av disse. Jeg har sjelden møtt noen med en sånn utstråling og livsglede, bare å kaste et blikk på smilet hennes gjør en hvilken som helst dag mye bedre.

Bålkos

Noe av det koseligste man kan gjøre en sen kveld på Trøndertun er å samles rundt bålet og grille marsmallows til allsang og minst tre kassegitarer. Tider!

Tankespinn

Denne tendensen har vi sett før. Jeg synes bloggen min har blitt fin og spennende også blir det helt stopp. Naturligvis. Min snikende perfeksjonistiske prestasjonsangst kommer liksom alltid og ødelegger. Jeg er alt for klar over at omtrent alle besøkende skumleser det øverste innlegget før dere trykker dere videre, og da sier det seg selv at akkurat dette innlegget burde jo være knakende bra.

Jeg prøver jo alltid å overbevise meg selv om at dette er et sted hvor jeg har muligheten til å skrive om det jeg vil, og bringe det videre til dere. Og det er jo en flott tanke. Tenk så godt å kunne bruke denne bloggen til å bare lette hjertet litt, eller vise fram noe jeg er stolt av. I stedet ender jeg opp med å konsentrere meg om hva dere vil at jeg skal skrive om. Og det verste er at jeg tar jo helt feil. Det har jo til stadighet vist seg at dere som faktisk er innom i blant ikke nødvendigvis ser etter de dype grubleriene og de innovatie tankesprangene, men kanskje er det nettopp godt i blant, å lese noe litt mer... grunt.

Forhåpentligvis vil en mangfoldig blogg fenge flere enn en der bloggeren holder konkurranse med seg selv om å poste mest mulig under etiketten tankespinn. Fenger ikke dette deg, les videre er du snill.

Lise og Ellisif som fotografer, modeller og dansere

Resultatet av dagens prosjekt. Trykk for stor og fin verson:

For nå

Jeg blir stadig fascinert av hvor lite som skal til for å gjøre meg glad. Nå skal det like lite til for å vippe meg fullstendig av pinnen, men det er litt godt å vite noen ganger, at hvis verden går meg litt imot, så skjer det alltids en eller annen liten ting i nærmeste fremtid som kommer til å få meg til å føle meg mye bedre. Det være seg et smil, et vink, en tekopp, en klem eller bare en helt tilfeldig digresjon.

Men jeg må innrømme at det skremmer meg litt også. Det kan være ganske tungt noen ganger når du kan bli helt knust fordi du ikke fant nøklene akkurat da du trengte dem, eller fordi noen ikke hørte hva du sa. En ekkel drøm eller bare en trist film kan sitte så langt inni meg at det blir vanskelig å møte resten av dagen på en god måte.

En god drøm, derimot. Jeg vet ikke alltid hva som skal til for at jeg skal ha det bra. Noen ganger så må man rett og slett vente på de gode øyeblikkene som minner deg på hvor godt det er å være til.

Jeg tror egentlig dette er det jeg savner med bloggen. Å kunne dele disse tankene med dere, men uten å føle at jeg utleverer meg eller kjeder dere. Det er veldig vanskelig.

Skal vi se... i god gammel ånd. Her er et bilde av mennesker i en halvferdig iglo:

A

Across the Universe

Både filmen og sangen kommer alltid til å minne meg om tunet.

Adias sangstemme

Adia, som jeg forøvrig ikke kjenner, har en av de nydeligste sangstemmene man kan tenke seg. Elsket å gå forbi olvesalen og høre Adia synge Across the Universe eller noe annet fint. Som den sangen på Tun-CDn. Mm.

All made out of ticky-tacky

Det tok tid og energi og var rett og slett et strev å få sammen, men herregud så absolutt verdt det! Hele prosjektet ble til en kjempeopplevelse, og med et resultat som står sterkt i minne. Dette er en av grunnene til at jeg er stolt over å ha fått lov til å være en del av danseklassen på Trøndertun.

Annelin

Annelin er ett av de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med i løpet av dette året. Jeg kommer alltid til å savne Annelins høylytte engasjement og den herlige latteren. Peneste jenta jeg kjenner!

Avskjedssangen

Min kjære Helga skrev før avslutningen en avskjedssang som jeg var så heldig å få være med og kore på. Sangen er rett og slett vakker og jeg kommer til å nynne på den tidt og ofte resten av livet.
"Time to go back to reality. The time has come to go back. The world is knocking on my door. It's time to go back, with a new strength in my soul."

Avslutning

Tro det eller ei, avslutningsdagen ble for meg en herlig dag. Det var sjokolade og blomster i hjerte, det var stemning i salen, konsert og dans og taler, og den siste dagen på et solfylt tun med alle menneskene jeg har blitt så glad i. Kommer til å minnes den dagen med glede.

Auditions
Utrolig nok er dette faktisk noe jeg har satt pris på. Den gode dansegjengen har gjort det til en opplevelse å dra på auditions. Turen til København var kjempegreier, og så gøy det var å komme tilbake til en så støttende gjeng. Og turen til Stavanger som mest av alt ble en tur.

Inspirasjon

Jeg innså for litt siden at vi faktisk er ferdige. Tror jeg. Jeg begynner i hvert fall å la det synke inn nå. Men uten å miste motet! Har nemlig fått meg jobb både her og der, så jeg skal klare meg.

Her er en kjempetrivelig mail jeg fikk av min kjære Helga:


"~Inspirasjon~

10 ting Tuva og Lise har lært meg!

1. Lese Nemi-blader
2. Leie alt for mange bøker på biblioteket
3. Lære meg "Til en misantrope" av Arnulf Øveland utenat
4. Ikke legge meg før jeg har fått ut det jeg hadde på hjertet (evt. undertrykke det med sjokolade, kakao med mini marsmellows, musikk, film og pc samtidig?)
5. Å henge opp alle ting ved hjelp av ståltråd og klyper
6.Å skrive ned fine sitater i en fin bok
7. At personlighetstester nødvendigvis ikke putter deg i en boks, men frigjør deg
8. Å alltid ha et fullt kjøkkenskap (Det er mye morsommere enn et tomt!)
9. At en kreativ sjel i akson er viktigere enn et ryddig rom
10. At hver dag er en god dag for å ha teselskap og kake!

Takk for at dere er den dere er!"

Helga og Tuva er verdens beste romkamerater! En av de tingene jeg kommer til å savne alle aller mest med å ikke være på tunet er å komme sliten hjem en sen kveld etter timesvis med dansing og høre gitarklimpring og latter fra stua i huset. Den umiskjennelige duften av brownies, og Tuva og Helga i nattøy og hårtopp i sofaen med en masse sorter te og brennende lys.

SAVNER DERE SÅNN!

Trøndertun spilleliste

Tenker jeg kommer med denne lista etter jeg har fått lagt inn litt bilder, så kan dere få en illustrert verson, det er jo alltid mye morsommere.

I dag er det altså 17. mai. Siden jeg synes det er så rart å gratulere folk med dagen når det ikke er dem som har bursdag sier jeg bare hipp hurra og lar det bli med det.

Jeg har veldig lyst til å lære meg å synge. Sånn på ordentlig, mener jeg. Det er egentlig mye jeg har lyst til å lære, men alt koster så mye penger nå til dags. Selvfølgelig, man kan komme langt på egenhånd, men jeg har ikke helt driven til det. Og... du kan lese bøker om så mangt, men i praksis er det meste ganske vrient når du ikke vet helt hva du driver med.

I tillegg til den sagnomsuste alfabetiske mimrelista holder jeg på å lage en Trøndertun spilleliste. Nei, ikke med Trøndertun-band, de har jeg jo allerede på CD! Men jeg tenker å lage min egen CD med sanger som har betydd mye for meg i løpet av dette året og som alltid kommer til å gi meg gode minner. Det kan ta tid å bestemme seg for enkelte sanger og ikke minst å få tak i dem, men dette er et prosjekt jeg akter å gjennomføre.

Lista er som følger:
Fuerza Bruta (den fine eller den som tar av)
Prodigy - Their Law
Across the Universe Soundtrack - Across the Universe
Esperanza Spalding - Precious
Hava Nagila
Juno-sangen
Gunnar Berg - In Cuba osv.
Ticky-tacky
The Killers - Human
Feist - 1234
Mamma Mia Soundtrack - Honey honey
Beirut - Nantes
Timbuktu - I Väntan på Vadå
Noe fra Birgittes klassisk

Arnhilds fine yogasang

Avslutning på tunet

Vel hjemme. For godt. Har hatt en vidunderlig avslutning på tunet og klarer ikke helt å være lei meg enda etter en så fin dag. Det har vært sommervarme, musikk, tårer, latter og stemning. Avslutningen ble en verdig slutt på et fantastisk år. Er veldig glad jeg finner gleden i den dagen her akkurat nå, så kan jeg heller bli trist senere. Nå sitter jeg igjen i en lykkerus med herlige minner og gode erfaringer. Videre kommer jeg til å bruke de neste postene på et alfabetisk tilbakeblikk.

I mangel på avslutningsbilder, her er et bilde fra forestillingen "All made out of ticky-tacky":

Ambisjoner

Jeg har ambisjoner om å få fart i denne igjen. Nå som jeg har fått det litt på avstand innser jeg at jeg synes denne bloggen har vært et rimelig bra tiltak. Tenke seg til, et enveis forum hvor jeg får plapre i vei om hva enn jeg måtte tenke på til enhver tid. Skjønt enveis blir jo litt monotont i lengden, men jeg har intensjoner om å kapre mine gamle lesere på nytt og nok en gang overbevise dem om at mitt liv og mine tanker er fascinerende og spennende. Dette høres vel ut som en ganske så storslagen plan, som at jeg vil rippe opp i hele dette plapre-konseptet og greie ut om en rekke interessante tema og undringer, men slik er det altså ikke. Jeg kommer simpelthen til å fortsette som før, bare med litt større innsats. 

Vi får se.

New York, baby

Nå skulle jeg greie ut om denne sagnomsuste New York-turen, men jeg tror disse klippene taler for seg selv.

Trøndertun rockfestival

Nå hadde jeg egentlig litt sånne små planer om hva jeg skulle skrive om. Jeg var fast bestemt på å ikke la mitt bloggliv gå tapt, men så merker jeg at mine mac-kunnskaper (ikke overraskende) er heller labre, så jeg tenker det ikke helt er verdt strevet med alle disse små videoene og bildene jeg skulle rutte med.

Men for all del! Jeg kan jo skrive om noe helt annet enn så lenge. Som for eksempel... Trøndertun rockfestival! Kommende lørdag blir det musikk fra tolv til tolv, det blir danseinnslag, kunst, god mat og kule T-skjorter :D Og best av alt: DET ER HELT GRATIS!

Så dersom du er i Trondheimsområdet i helga - kom deg hit til Melhus på lørdag for rettelig festivalstemning!

http://www.myspace.com/trondertun

http://www.myspace.com/trondertunfestival