Jeg er redd for å falle hodestups i det kalde vannet, så jeg setter meg ned i varm, klissete honning og gjemmer hodet i hendene. Når begynte alt å gå så fort?
Som dere kanskje skjønner, sliter jeg litt med å henge med for tiden. Det er vanskelig å blogge, fordi ordene sitter fast i den søte honningen, mens verden flyter forbi før jeg rekker å ta tak.
Det er så mye jeg skulle gjort, men tyngekraften er ekstra sterk i disse dager, det er tungt å holde seg oppreist, tungt å stå opp om morgenen, og alt for mye av kvelden blir brukt til å vente på natta. Jeg vil så gjerne sove. Legge meg i den trygge honningsenga og håpe at vannet aldri tar meg.
La meg være her.
5 kommentarer:
Heihei og god morgen :) Du skriver så fint, stå på, ting vil bli bedre <3
Mange gode ønsker sendes deg om en fin dag:)
Klem
Tenk så mye mer spennende det må være å la seg bli tatt med nedover elva pg la seg bli ført til ulike steder man aldri drømte om å komme til...Håper du klarer rive deg løs :)
Jeg skjønner at det er tungt - å skrive også, men du skal vite at du virkelig får det til når du gjør det! Du setter ord på noe så abstrakt, og det er god gjort! Kanskje kan det være med å løsne litt opp også? Stå på, Lise! :)
Åh, dere er så snille og fine, alle sammen :) Takk for all støtte og gode ord <3
Veldig bra skrevet, kjenner meg så godt igjen!
Legg inn en kommentar