It's a cold and it's a broken hallelujah

Noen ganger er det bare litt overveldende hvor urettferdig allting er.

You're a real genious

http://apps.facebook.com/areyousmart/
Dette ble nesten min bane. Når jeg først skal få til noe SKAL jeg få det til, og jeg gikk nesten helt i spader over å få en feil på denne her. Øygunn reddet meg til slutt, så jeg slapp å... dø. Nå holder jeg på å hjelpe Mathias og Nora gjennom den. Det skal ikke være lett!
Men jeg hadde tross alt 92 % på første forsøk, og det er det vel ikke mange som kan si.
Men NÅ. Ser resultatet slik ut.
You are 100% intelligent
You're a real genius. Your exceptional intelligence may make it difficult for you to interact with typical people, but because of said intelligence, you realize this doesn't matter.

Narnia

Nå har jeg malt masse, begynt å sortert bilder til fremkalling, skrevet en liste over hva som skal handles i morra, jogget en tur, og nå sitter jeg her og tøyer. Jeg fortjener virkelig å sette meg å se Narnia nå :D

Kveld

Da jeg skrev i går at jeg skulle skrive i dag regnet jeg helt ærlig med at det kom nok ikke til å se, men der tok jeg visst feil, takk og lov! Jeg har naturligvis ingenting på hjertet. Eller det har jeg jo, men ingenting jeg føler for å skrive om. Jeg kunne skrive om skolestart, om venner som reiser og flytter inn og ting som må handles og penger som må spares, men det er jo det jeg snakker om hele tiden, så det blir litt mye å skrive det også.

I dag har jeg hatt besøk av Miriam og Amandip, noe som for min del var kjempekoselig. Det var det eneste det nyrydda rommet mitt manglet - vennebesøk! Nå sitter jeg her for meg selv og lurer på hva jeg skal fylle resten av kvelden med. Folk flest er ute på livet, men jeg som ikke er student ved NTNU har ikke så mye å gjøre. Jeg har lånt to filmer på biblioteket - Vinterkyss og En langvarig forlovelse. Men jeg må liksom ha den rette følelsen for å kunne sette på en spesiell film, det varierer jo hele tiden hva jeg vil se, og det skal jo godt gjøres at det klaffer med akkurat disse på den korte tiden jeg har den. Får håpe jeg får lyst i løpet av kvelden. Ellers er jeg jo halvveis i en gammel Narniafilm, men den skal jeg jo se med bror, så det blir nok i morgen. I tillegg har jeg to bøker jeg ikke har lest - Håndbok for lysets krigere av Paulo Coelho og Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, jeg gleder meg til begge to og håper jeg får meg selv til å lese dem før de må leveres! Faktisk hadde jeg forhåpninger om å lese dem begge innen mandag, hvor stas hadde ikke det vært, å komme på biblioteket med filmene og i tillegg en hel stabel med bøker som jeg allerede har lest! Jeg har nemlig lest Nemiboka jeg lånte, og de tre siste bøkene på lista på sida her, så det blir jo endel. Nå skal jeg gå og se om jeg finner meg en ledig TV...

En rolle etter Richard Harris

I dag har jeg støvsugd skuffene mine. Helt alvorlig. Nå har jeg endelig ryddet meg gjennom alt rotet og pyntet hele rommet mitt riktig lekkert! Sånn rydding som den jeg har bedrevet i dag er faktisk ganske så fornøyelig. Selv om jeg støtt og stadig skriver om denne evinnelige ryddingen, så er det ikke noe jeg gjør ofte. Det vil si, jeg rydder jo nå og da, men jeg roter hundre ganger så ofte. Nå har jeg ryddet meg gjennom flere år med skolebøker og helt ned til bunnen av skuffene hvor det fantes rester av gamle brev og leker, i det hele tatt ting og tang jeg har spart på til ingen nytte. Jeg kvittet meg endelig med en god del.
Faktisk er det rene oppdagelsesferden dette å rydde rommet mitt. Nye eventyr rundt hvert et hjørne! Nå gjenstår det bare å sveipe over gulvet og plukke ut et par bilder å henge på veggen. Det er egentlig veldig fint som det er nå, men det blir så upersonlig. Bortsett fra korktavla, det er noe av det fineste som finnes på rommet mitt. Jeg skal ta bilde av den litt senere. I morgen, for eksempel.
Jeg må forresten bare beklage det lange oppholdet på bloggfronten. Jeg måtte liksom hoppe etter Virkola, ta en rolle etter Richard Harris, korsfestes etter Jesus eller hva det måtte være. Det drømmeinnlegget ble så stort og betydningsfullt at det ville bare ødelegge å fortsette å pludre videre med det samme. Men nå gjør jeg altså det. Også håper jeg at vi pludres i morgen. God natt!

"Jeg er en ganske annen enn du tror"

Jeg kom over et gammel skrivearbeid. Jeg kan ikke skjønne og forstå hvordan noen andre enn meg kan få noen mening ut av det, men jeg husker godt hva jeg tenkte, så jeg liker den ganske godt. Men det kan vel være fornøyelig lesestoff likevel, kan det ikke?


Kva? Eg er berre litt forvirra. Det er ikkje heilt slik der eg kjem frå. Heime hos meg drar vi ikring på skyar, ikkje i bilar. Tulle? Eg tullar vel ikkje, du kan verkelig ikkje kome deg dit med bil. Nei, ikkje sykkel heller, det går ikkje vegar dit.

Men sidan vi er inne på det, eg trur ikkje eg kan bli med deg likevel, eg har ikkje noko passande inntrekk. Når eg seier inntrekk, meinar eg inntrekk, ikkje noko anna. Eg har meir enn nok å ha på meg, men eg trur eg har mista det eg burde ha på innsida.

Eg har eit heilt skap heime fullt av inntrekk, men i dag morgon blei akkurat dette til ein kanarifugl og flaug ut av vindauget før eg fekk stoppa det. Jo, visst er det mogleg! Det er akkurat slik det er der eg kjem frå. Heime hos meg blir ting forandra rett som det er. Forleden dag blei husfreden til ein einsleg gul sokk. No kan eg ikkje finne han att.

Nei, eg trur ikkje det er så lurt at du treffer foreldra mine akkurat no, dei er ikkje heilt som dei pleier. Far er ein traktor og mor er ein skingrande plystrelyd. Dei er ikkje så lett å forhalde seg til. Broren min har eg her i lomma, men han er så liten, du kan nok ikkje sjå han.

Dessutan er eg ikke så glad i biff. Heime hos meg treng ein ikkje å ete. Ein blir så mett av alt saman.

Eg er ikkje spesielt begeistra for å danse heller. Jo da, eg elskar faktisk å danse, men dansinga dykkar er framand for meg. Der eg kjem frå er alt dans, men vi dansar til kjensler, ikkje til rytmar. Og musikken dykk spelar... Heime hos meg er det musikk i tretoppane og framfor peisen, ikkje dundrande på trommehinna.

Eg skulle gjerne hatt ei anledning til å prøve det litt frekke smilet eg fann på loftet i går, men eg trur det har gått av moten for lengst, kva veit vel eg.

Vi har nok ikkje så mykje til felles eg og du. For deg er røyndom tilvera, for meg er den ein stad eg aldri har vore.

Der eg kjem frå er himmelen lysegul og tida noko man er. Du bor i eit hus med ein liten familie, eg bor i eit dikt blant alle orda. Der eg kjem frå er aura spiseleg og glede noko som kan pakkast inn. Verda di er abstrakt, eg får ikkje tak på den.

Heime hos meg kan ein sitje på veggen.

Sjølvsagt er det sant! Nei, du har rett, det er ikkje det. Broren min er ikkje i lomma mi og himmelen er blå som denne, men det er framleis ein anna verd. Eg er nok ein ganske annan enn du trur. Men kva veit vel du, som aldri har bodd blant ord.Eg er akkurat som deg og alle andre, men eg kjem frå ein annan røyndom, der inntrekk er noko som kan forsvinne og glede kan pakkast inn. Det er ikkje her eg bur.

Hei. No i kveld? Nei, det passar ikkje så bra, desverre, eg har ikkje noko å ha på meg.

Drøm

Dette har jeg egentlig aldri turt å skrive før. Dette er drømmen min, dette er alt jeg vil ha og det beste jeg noen gang kunne fått. Mest av alt er det et sted.
Jeg vil bo ved havet. Mitt ute i havgapet med utsikt over horisonten og en hvit sandstrand like nedenfor huset. Huset er stort og hvitt med hvitt stakittgjerde og en blå dør. Det er nydelig. Inne også. Jeg vet ikke helt hvordan det ser ut, det vet jeg ikke helt. Men vi har et slags verksted, en plass som kunne minne om en garasje, men egentlig er det et stort rom hvor man kan lage ting. Nei, jeg mener ikke med hammer og sag eller skrutrekker. Det er hvite ark og malingsspann og alt mulig man kan lage. Jeg vet ikke helt hvorfor det er der, jeg trenger det ikke, men jeg elsker å ha det der, og noen ganger bruker jeg det. Barna mine bruker det også. Ja, dette er langt framme i tiden. Jeg har tre barn. Min eldste datter heter Naima, den yngste Lovise eller noe enda penere. Mellom dem har jeg en sønn, han heter Elias. De er ganske tett aldersmessig og er kjempeglade i hverandre, det er ikke så farlig at vi bor såpass langt fra de andre vennene deres. Og best av alt har jeg en mann som er helt perfekt. Jeg vet ikke hvem han er, jeg vet ikke hvordan han ser ut, men jeg elsker han og vi gjør alt for hverandre og med hverandre. Jeg tror han er forfatter. Han er uansett flink med ord også gjør han noe kreativt. Barna mine er også veldig kreative. Lovise og Elias skal bli dansere. Naima er litt usikker, men jeg tror hun blir noe flott. Med meg vet jeg ikke helt. Det er ikke så farlig, jeg gjør det jeg har lyst til, og jeg er veldig flink til det.
Tilbake til huset vårt. Det er kanskje ikke så farlig, sier du, men for meg betyr det noe. Det er ingen andre steder på hele jorda jeg kunne tenke meg å være. Sitte i sofaen foran peisen kalde høstnetter, ligge i gresset under sola om sommeren. Vi har mye gress utenfor, faktisk en veldig stor hage. Den har blomsterbed mannen min tar seg av, en liten fontene, hvite smijernsbenker og en disse som henger fra et høyt tre. I et hjørne har jo jordbær og rips, ikke fordi rips er godt, men fordi det hører hjemme i den perfekte hagen.
Både kjøkkenet og den store dansesalen på loftet har store vindu med utsikt over havet.
Og været er alltid slik jeg vil ha det. Alt er bra.

Titler krever så mye ettertanke

Det er litt vanskelig nå, jeg vet ikke helt. Alltid så mye rart oppi hodet mitt, men jeg orker ikke skrive om det nå i hvert fall.

I stedet tror jeg at jeg skal plapre litt om andre ting jeg tenkte å skrive om. Etter å ha sett Harry Potter-traileren en god del ganger satte jeg meg like gjerne ned for å høre på andres mening om saken. Jeg satte meg godt til rette med en lollipop og den nyeste episoden Mugglecast, noe som er ganske så fornøyelig for oss Harry Potter-fantaster. Det var da det slo meg at det kunne vært morsomt med en egen en. En podcast. Bare sette seg ned rundt et bord og diskutere akkurat det som faller oss inn, slenge på litt fengende musikk og late som det er et fiks ferdig radioprogram. Men ja, det var bare noe som slo meg.

For litt siden så jeg V for Vendetta for første gang, og jeg likte den innmari godt. Jeg hadde egentlig ikke spesielt høye forventninger, men den var utrolig bra. Jeg liker jo Natalie Portman, men scifi er ikke helt min greie. Må nesten lese tegneserien også.

Her er et bilde av de fine hårene våre fra i går:

Underholdende rydding

Nå sparte jeg faktisk det jeg skulle si så lenge at jeg glemte det. Jeg husket det helt opp til nå nettopp, men nå har jeg helt glemt hva det var.

For øyeblikket holder jeg nok en gang på å rydde rommet mitt. Eneste forskjellen jeg kan se denne gang er et det nå er litt plass på gulvet foran speilet, og en tom firkant på skrivepulten hvor jeg kan ha PCen, noe jeg egentlig aldri har, ettersom den er her med meg i senga. Jeg tenkte å rydde så innmari mye, og kanskje dekorere rommet mitt litt pent og vakkert, men det skjer selvfølgelig aldri. For litt siden la jeg søtt blomstrete sengetøy på sengen og skulle gjøre rommet mitt riktig sommerlig og koselig, men jeg kom ikke lenger enn dette. Det største problemet som gjør at jeg ikke får motivasjonen helt opp er nok at det ikke har riktige farger. Joda, veggene og hvite og møblene nøytrale, men jeg har en rød kontorstol. Det passet så fint med det røde, jeg har nemlig et par røde sengetrekk, og en masse røde liksomblomster strødd her og der. Men dette søte sengetrekket jeg fant nederst i en skuffe er hvitt med rosa, blågrønne og blågrå blomster, og det passer liksom ikke helt inn. Jeg har også et hvitt heklet teppe som min oldemor visstnok skal ha heklet, som for øyeblikket ligger gjemt under en masse klær. Men jeg skal nok rydde det fram. Jeg tenkte litt på å henge dette teppet pent over den røde kontorstolen, til tross for at det røde kommer til å synes gjennom maskene. Men egentlig så passer det så godt der der er nå. Altså når jeg har fått ryddet unna alle klærne. Nå ligger det over kurvene jeg har ekstra klær i, og der henger det faktisk veldig fint. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med denne stolen. Kanskje jeg bare skal gå tilbake til rødt sengetøy igjen, eller blåse i det, eller finne på noe lurt. Hva synes du?

Her er et bilde av vinter.

Goddag

Det er natt og jeg skriver nok en gang. Jeg oppdaget her litt tidligere at jeg bare hadde blogget 10 ganger i juli måned, og det synes jeg er litt lite, til tross for diverse ferieturer. Husker dere at ett av mine nyttårsforsett var å blogge eller lignende minst en gang hver uke? Jeg klarte selvsagt ikke å holde det, men nå har jeg jo holdt den mer enn oppe en god stund. Og det akter jeg å fortsette med.

Så. I dag har jeg handlet bursdagsgave til bror Simon som har bursdag i morgen, før jeg møtte en masse venner i byen. Vi måtte nemlig ha en liten samling fordi min veldig gode venninne, Nilofar, flytter til Oslo. Vi gaflet i oss is og satt for det meste i sola, noe som var trivelig, ettersom vi ikke møtes så ofte nå som vi ikke går i samme klasse lenger. Jeg kommer til å savne klassen min innmari mye, i alle fall de som flytter langt avgårde, men jeg akter i hvert fall å holde kontakten med alle som vil holde kontakten med meg.

Da jeg kom hjem rakk jeg knapt å sette meg ned før jeg og mine tre små brødre dro på kino for å se Legenden om Narnia - Prince Caspian, noe jeg hadde gledet meg innmari til, spesielt med tanke på en viss prins. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har sett de gamle filmene, så jeg var jo kjent med plotet i filmen fra før. Og av de gamle filmatiserte filmene, synes jeg helt klart at denne er den dårligste historien. Jeg sier ikke at den er dårlig, men de andre er en hel del bedre. Jeg føler vel egentlig at denne ble litt som at the narnians bare kalte til seg de elskede barna våre for å krige litt, også dro de hjem igjen. Det var ikke en slik altoppslukende fortelling som de andre filmene har. Men jeg likte den uansett. Prince Caspian var nok den jeg likte minst av de gamle filmene, så dette var en stor opptur. For det første var jo prins Caspian selv i den første filmen en liten gutt, mens i denne filmen var han... ikke det. I alle fall, alle de nymotens effektene synes jeg endelig kom til sin rett, noe jeg ikke var like begeistret for i den første filmen, som jeg synes var en veldig Hollywood-aktig verson av historien. Men for all del, jeg elsket jo den også.

En annen ting jeg har sett, er den splitter nye Harry Potter-traileren. Jeg elsker lille Voldemort, og jeg er innmari glad for at vår nye teite Dumbledore er blitt litt mer Dumbledore. Vi fikk jo ikke se så innmari mye i denne traileren, men det kommer jo flere. Men det må jo nevnes at jeg elsket det lille vi fikk se! "I'm different" "Prove it!" "pfooooofff!!!"

Nå i kveld har jeg sittet for meg selv og sett Sideways, en film som har ligget og støvet ned en stund, som jeg vel så for et par år siden, men ikke husket så godt. Den var fremdeles søt og sommerlig, men litt vel kjedelig og depressiv for min del. Jeg skulle ønske det ble lagt flere søte sommerfilmer. Den eneste jeg kan komme på i farta som jeg virkelig liker er "Something's gotta give", på norsk "Når du minst venter det" (av alle ting). Og selvfølgelig Finding Neverland, men de har på seg så mye klær at den blir ikke så sommeraktig, selv om den egentlig er det, med drageflyging og all ting. A propos drager. Da mener jeg sånne drager man flyr med og ikke på. Jeg kunne tenke meg å lage en sånn igjen. En med mye morsomt mønster og artige ting dalende ned fra seg.