søndag 1. januar 2012

Javællda

, snerrer hun oppgitt og skuler mot PC-skjermen. Nyttår. Nyttårsfeiring, nyttårsforsetter, tilbakeblikk, man skal liksom ta et oppgjør med året som har gått og innstille seg på et nytt. "Det er bare datoen som endrer seg", prøver de å temme fortvilelsen min med, men uansett symbolikk, er det er dag verden omtrent går av hengslene. Jeg boikottet "godt nyttår"-hysteriet, forsetter og var langt inni drømmeland når klokka slo tolv. Men greit. Jeg har levd ett år til jeg, som alle andre. Nå kan vi faktisk sette en strek over 2011, og i alle fall late som vi er over det, så jeg skal prøve å holde meg stående på den bølgen jeg også. Tilbakeblikket.

2011 var sterkt preget av spiseforstyrrelse, depresjoner og innleggelser. Blant lyspunktene var det mange kinoturer, konsertopplevelser og gode venner.

Året da bloggen ble et vindu mot verden som finnes i meg, da verden viste takknemlighet i form av lange mailer og kommentarer og gode ord, da jeg møtte forståelse, da jeg blogget mer enn noen gang.

Da jeg var innlagt på akuttpsykiatrisk flere ganger, og fikk et lite drøss med nye, utrolig gode venner. Da jeg klipte sommerfrisyre og druppet vinterluggen, da jeg eksperimenterte med neglelakk, malte bilder og kjøpte masse smykker og musikk.

Da jeg sluttet helt å trene, da spiseforstyrrelsen tok over kroppen, da jeg tok den tilbake.

2011 var året da jeg fikk hjelp.

JANUAR

Jeg ble tynnere enn jeg noen gang prøvde å bli. 2011 ble døpt til "bloggens år", og jeg åpnet meg mer enn noen gang for bloggverden, og jeg har ikke angret et sekund.




Smakebit fra januar.

FEBRUAR
Februar var vond. Jeg begynte måneden innlagt på A4, og fant trøst i vakre mennesker. Her ble jeg dessuten kjent med tre vidunderlige jenter, og opplevde et samhold oppi alt det vonde som jeg aldri kommer til å glemme. Etter utskrivelse fikk jeg endelig gå hos en behandler jeg kom overens med, og holdt hodet over vannet.

Februartanker.

MARS

Jeg fylte 22 år innlagt på akuttpost. I etterkant ble den feiret med den første drinken etter godt og vel ett og et halvt år som totalavholds. Mye av tiden var preget av voldsomme humørsvingninger - fra latterkramper til hysterisk gråt. Månedens lyspunkt var et intenst et: en ny bestevenn.

Marsminne.

APRIL

Jeg var på min første fest på nesten to år. Depresjonen slapp litt taket innimellom, selv om jeg hadde mye angst, og sov dårlig.

Lise i april.

MAI

Jeg prøvde å møte verden litt igjen, men syntes det var for mye vondt mellom de små solgløttene, og feiret 17. mai også på akuttpost. Stort sett var jeg mye redd, mye sint og mye fortvilt, men jeg tviholdt på håpet og kampviljen.

Håp fra mai.

JUNI

Jeg var på forvernssamtaler på spesialpost 4, og dvelte i en voldsom ambivalens. Det meste av tiden var jeg hekta på TV-serier som House, Bones, Glee og Private Practise. Jeg begynte å få det mye bedre, og engasjerte meg i ting igjen. Dessuten begynte jeg så smått å skrive skjønnlitterært igjen, denne gangen et par små dikt.
 
Mest kommentert i år.

JULI

Jeg var alene hjemme og levde i Harry Potter-lykkerus. Jeg hadde den beste måneden på et år. Selv om slutten av den var preget av rystelse og sjokk, følte jeg desto sterkere på en beundringsverdig medmenneskelighet. Også gjorde jeg årets (foreløpig) eneste hårforanding. I løpet av uka alene malte jeg dessuten et ordentlig bilde, for første gang!

Maleriet.

AUGUST

Jeg startet måneden med å riste av meg tårer og tvinge meg konserter som var fantastiske, men fikk det verre og verre. Jeg unngikk akuttinnleggelse med en spontantur til Sverige med verdens beste pappa som vekte motivasjonen i meg. 23. august ble jeg skrevet inn som pasient på Østmarkas spesialpost 4. Før jeg dro lagde jeg også et motivasjonsalbum jeg fremdeles tar frem titt og ofte.
 
Klar for action.

SEPTEMBER

Jeg blogget som en helt. Pottermore åpnet, og jeg ble sortert i Hufflepuff. På avdelingen plagdes vi med TV-kameraer, men var storfornøyd med TV3 som lager en så viktig dokumentarserie. Jeg gjorde mye kreativt, noe som reddet meg fra altoppslukende depresjon og svekkende motivasjon.



Innlegget med de beste kommentarene.

OKTOBER

Jeg dro på konsert med Maria Mena, ganske så impulsivt, og var nærmest i ekstase. Ellers slet jeg fortsatt mye motivasjonen, men holdt stand. Lite blogging, beinhard kamp.

Dikt i oktober.

NOVEMBER

Jeg så Breaking Dawn på kino og var hyper av begeistring. Resten av tiden hørte jeg på musikk, og ble helt forelsket i tonene til Siri Nilsen, Ane Brun og Maria Mena. Jeg jobbet hardt for å akseptere vektoppgang, og kom over en liten kneik.

Novemberangst.

DESEMBER

Jeg lagde julegaver og hadde mye etterlengtet datafri. Deretter hadde jeg en fantastisk julaften, før jeg tok farvel med en fantastisk behandler og går inn i 2012 med vondt i hjertet.
Tilbakeblikk på et tilbakeblikk.

3 kommentarer:

Sandra sa...

Glad i deg <3

laipai sa...

Håper 2012 blir et godt år for deg Lise <3 Godt nyttår.

laipai sa...

Håper 2012 blir et godt år for deg Lise <3 Godt nyttår.