Strålende

Jeg føler meg strålende! Rett og slett. Det er innmari lenge siden jeg har vært så oppegående som dette. Og da mener jeg ikke bare fysisk frisk, men rett og slett sånn at energien sprudler ut i fingertuppene og jeg har nesten lyst til å hoppe rundt omkring. Det er så godt når det bare bobler over.
I dag har jeg danset. Som en gal, og gud hvor godt det var. Jeg har lært med moderne-koreografien de har jobbet med, som var kjempekul, og til og med tøyd litt. Det er utrolig herlig med alle stedene vi har å danse på. I dag var jeg og Ingeborg alene i den store dansesalen, og det er så kos! Folk er snille og jeg er glad.
Bare å fortsette å spørre. (Se spørrerunde)

Spørrerunde

Tja, hva med en liten spørrerunde? Jeg svarer på hva det skal være. Nesten.

Stuck

Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe helt annet bare for å prøve å la være å klage hele tiden. Men vet du hva, jeg er så LEI at jeg mye heller vil klare. Jeg er fremdeles syk og er tydeligvis tilbake der hvor jeg startet hver eneste morgen! Derfor regner jeg jo med at jeg kommer til å være rimelig dårlig i morgen tidlig også, da hele resten av skolen reiser til byen og Munkholmen, mens jeg fremdeles sitter fast. I tillegg virker det som halve verden skal på Samfundet på kvelden, bortsett fra meg! Og jeg som hadde gledet meg så utrolig mye!
Dette er så kjedelig at jeg snart kommer til å gå helt bananas. Etter jeg har klart å spise den siste ritzkjeksa her skal jeg dusje, uansett hvor skjelven jeg er. For da klarer jeg å komme meg igjen til klokka seks da jeg SKAL på skolen for å se mange av danserne danse det de har lært mens jeg har vært stuck her.

Fortsatt syk :(

Ja, du hører riktig. Jeg er fortsatt stuck i ødemarka og ganske så dårlig. For øyeblikket er jeg på mitt beste i dag, stor fremgang bare å kunne sitte oppreist i sengen med datamaskinen. Det er ganske så grusomt å være så dårlig i flere dager, for jeg har jo null energi når jeg ikke får i meg noe som helst. I går trodde jeg det gikk så mye bedre og dusjet og kom meg oppover til skolen. Men det viste seg at det ikke var så lurt og snille Ingeborg måtte hjelpe meg hjem igjen etter jeg hadde sovet litt i en stol og var nær ved å kollapse hele tiden. Nå tror jeg ikke jeg skal forlate senga noe særlig før jeg har fått i meg noe å spise.
Heldigvis er alle så snille og gir meg hva det skal være om jeg ber om noe :)

Syk :(

Nå skulle jeg selvsagt postet et innlegg om hvor fantastisk det var å endelig danse igjen i dag og hvor ustyrtelig morsomt det var. Men det blir nok løgn. Rett og slett fordi jeg ikke danset. Jeg våket sånn ca. halv syv av at jeg var så kvalm og fikk ikke sove igjen. Men bet det i meg og gikk til frokost kvart over åtte. Kom vel halvveis dit da jeg innså at dette ikke gikk og måtte gå tilbake og kaste opp. Litt over halv ni ble jeg ringt opp av Ingeborg fra danseklassen min, ettersom jeg helst skulle vært i den store dansesalen og ikke hengende over do. Men sånn var det. Rundt ni kom jeg meg nok til å labbe bortover skolegården og opp til dansesalen hvor jeg ble møtt av Birgitte, min hyggelige danselærer som mente at jeg skulle ikke være med hvis jeghadde kastet opp, jeg måtte gå og legge meg, men jeg insisterte på å se litt på. Det så veldig gøy ut. Mye kjent for meg i alle fall, med sånn type bli-kjent-aktig greier hvor basisen er å gå tilfeldig rundt i rommet og møte folk. Men det tok vel ikke mer enn fem-ti minutter før jeg måtte gi opp og gå tilbake til sengen. Birgitte var hyggelig og jeg følte meg tatt vare på, men veldig ensom og alene da jeg kom tilbake til det tomme huset. Jeg brukte det meste av formiddagen på å sove og kaste opp. Ingeborg var innom og tilbød seg å hente hva det nå skulle være. Noe jeg var veldig glad for, men hadde såklart ikke lyst på noe. Jeg ble litt bedre rundt middagstider og Ingeborg kom over og fortalte om alt de hadde gjort i dag. Dansetimene hørtes kjempemorsomme ut og det viste seg også at vi får gratis klassisk-timer på Melhus kulturskole. Huskameratene var også innom og tilbød seg å hente ting. Alle vil gjerne gi meg te hele tiden, noe som er veldig hyggelig. Men jeg hadde ikke så lyst på det heller. Drakk litt likevel da. Da de andre dro til middag sov jeg stort sett og stirret litt på PC-skjermen, blant annet på alle mine tre brødre og min nydelige hund! Det var koselig det. Jeg kom meg litt etterhvert og fikk i meg en og en halv kapteinkjekse... Etter det vandret jeg bortover til skolen og satt med alle danseinteresserte i peisestua og så So You Think You Can Dance og litt Grey's Anatomy. Siden det har jeg stort sett sittet her. Formen er egentlig mye bedre nå, men det tar jo litt på å ikke ha fått i seg mat på.... 28 timer. Håper jeg våkner frisk som en fisk og kan bryne meg på litt klassisk i morgen.

Dette er selvsagt ikke det lesere er ute etter å lese, men dette er det jeg ville skrive. Blogges senere!

Come away with me

Her er jeg. Det er litt uvirkelig på en måte. Det er jo en helt utrolig forandring på alle mulige vis, men det har liksom ikke helt gått opp for meg enda. Jeg tror i hvert fall ikke at det har det, for da hadde jeg nok vært litt reddere og i alle fall litt mer tankefull. Litt tankefull er jeg jo. Det er ganske isolert her oppe, jeg pleide jo å synes at Heimdal var ganske avsideliggende, men nå føler jeg meg virkelig ute på landet. Det hadde vært så greit å bare kunne sende en Camilla en liten sms og høre om vi kanskje skulle gå ut og ta oss en is. Men det kan jeg ikke. Det er selvsagt mange andre her jeg kan kjøpe is med, men is er innmari langt unna, og egentlig kjenner jeg dem jo ikke så godt heller.
Akkurat nå er jeg ganske lat så jeg har bare sittet her på rommet en god stund mens de fleste er på Melhus og morer seg, eller andre plasser, hva vet jeg. Men det er uansett godt å ha et sted hvor jeg kan slappe av og være så mye jeg vil. Jeg er nemlig blitt plassert på et rom i et av husene som finnes her på tunet, og ikke på internatet som de fleste. Dette er jeg utrolig glad for, spesielt siden vi faktisk har stue og kjøkken og skikkelig bad, noe som mangler totalt på internatet. Man skulle jo kanskje tro at det er litt mer naturlig med sosialt samvær på internatet, men for oss i husene skaper det et utrolig godt samhold mellom oss som bor her. Her i går satt vi alle fire jentene som bor her i den vesle stua vår og drakk te og tente stearinlys. I internatet tror jeg det går litt mer på å løpe fra rom til rom å jamme, noe man tross alt kan gjøre en masse steder. Dette er rett og slett en mye hyggeligere plass å oppholde seg på. Dessuten har vi større skap. Takk for meg!

Trøndertun

Hei alle sammen! Nå har jeg flyttet inn på Trøndertun, og gjett hva - jeg har det kjempefint! Folkene er kjempegreie og stedet er innmari koselig. Har jo ikke begynt å danse enda, og har egentlig ikke vært så mye med dansejentene, men jeg håper det blir gøy. Dette lover i alle fall godt. Jeg som bekymret meg sånn for å ikke få nok god mat - vi får god mat hele tiden! Dette blir nok fatty-year, ikke skinny som vi alle trodde :D
Jeg har det så fint at jeg kommer sikkert ikke til å blogge så mye som jeg har gjort tidligere, men jeg skal gjøre et forsøk i alle fall! Kanskje prøve meg litt på de skumle mac-maskinene her inne.

Flytting

I morgen er dagen dere! For alle som ikke vet flytter jeg da til Melhus, på Trøndertun folkehøgskole. Akkurat nå har jeg en følelse av skrekkblandet fryd, men til nå har jeg bare gledet meg, så jeg regner med det blir kjempebra. Men det blir masse folk jeg ikke kjenner og stort nytt sted å rote seg bort på.

Skapamatørfotograf

Noen bilder igjen. Og i mangel av andre modeller kan dere jo tenke dere hvem de er av...Og for variasjonens skyld:

Avskjedskveld

I dag hadde vi en liten avskjedskveld på Choco Boco for Martin som reiser langt om lenge på folkehøgskole, og litt for meg, som reiser ganske kort, men like fullt på folkehøgskole.Sånn så jeg ut da jeg dro. Det var innmari vanskelig å finne noe å ha på seg når alle brukbare klær var pakket bort og vekk. Men jeg hadde heldigvis ikke pakket ned sko og solbriller.Slik så jeg ut ute i kuldenOg slikVi fikk uventet (og uønsket) besøkTre vakre pikerMona og Martin anstrenger seg for å være triste. (Noen anstrenger seg ikke så mye)
Camilla og Martin

Janus og Mona har det gøy.

Og det hadde vi også! :D

Never regret anything that made you smile

Androgyn, palindrom, merkantil, pangolin, parafrasere, supplere, ergonomi, fertilitet, dermatologi.

Jeg kan en masse ord jeg neppe kommer til å få bruk for særlig ofte. Det er rart, egentlig, hvor mye som kan sette seg fast oppi hodet, det liksom legger seg til rette i håp om å kanskje bli tatt fram ved en sjelden anledning. Jeg har tenkt på dette mange ganger, hvor mye som får plass inne i de små hodene våre. Noen ganger forestiller jeg meg at det er fullt av rom der oppe og et meget komplisert arkiveringssystem. Enkelte av rommene er fulle av organiserte skuffer og skap fylt til randen med logikk og rette linjer. Det finnes mange forskjellige tankeganger og på alle sider av disse er nye rom. En gang i blant roter man seg bort, og da husker man ikke alltid hvor man skulle. Det er vanskeligst med de rommene som er fulle av følelser. De har egne rom, tror jeg. Og i stedet for skuffer er det bare et virvar av sterke farger og impulser som du bare klarer å fange opp dersom du har full kontroll. Og det er det jo sjelden man har. Selv om du sikter deg så godt du kan inn på en rosa tanke kommer du i skade for å fange en knallrød og alle følelsene spyr ut av deg uten at du kan hindre dem. Det er akkurat som om tanken du tenkte i forveien dyttet denne nye røde rett ned i øynene dine og du har knapt noe valg, og alt du vil er å få tak i den milde rosa du ville ha.
Jeg vet jeg roter meg bort i mange rare ting nå, men det føles litt rart en gang i blant.
Jeg kan mange andre ord også. Ord som man skulle tro man brukte hele tiden, selv om man egentlig ikke gjør det.

Tro. Tillit. Vakker. Herlig. Fantastisk. Vennskap. Sjokolade. Stemning. Bånd. Nydelig.

Takk.

Prioriteringshjelp, takk

Ja, det ble endel klær, men jeg trenger virkelig hjelp med dette! Nylig tjente jeg en hel haug med penger, fra mitt perspektiv, og tenkte jeg skulle feire med å faktisk kjøpe litt ellos-greier.

For øyeblikket tenker jeg at jeg tror jeg skal sette grensen min på 600 kr. Litt mer eller litt mindre går fint, men 600 er den magiske prisen jeg forestiller meg akkurat nå. Jeg har plukket ut en hel del plagg til den nette sum av... en god del mer. Og nettopp her kommer du inn.
Jeg kunne gjerne tenkt meg følgende:

Som du nok allerede har oppdaget blir ikke dette 600 kr tilsammen, så langt derifra. Der trenger jeg at du plukker ut for meg! Jeg forlanger ikke at du skal bruke alle dine økonomiske egenskaper og regne sammen hva jeg kan få for akkura 600 kr (men det blir satt stor pris på!), jeg håper bare dere i alle fall kan rope ut at dette på du ha! Eller, den var rar, kjøp heller den. Og si, wow, den som var dyrere var såååå fin at du må ta den, eller oi så billig at det der lar seg lett kombinere med den og den.
Hvis du er så snill og hjelpsom at du orker å sette sammen akkurat hva jeg skal kjøpe, kan jeg jo godt fortelle først hva jeg synes selv. Jeg har nemlig en hel del gode argumenter, jeg bare vet ikke helt hvor mye de... veier.
Here goes. Den gråe kappa er helt nydelig, og utrolig billig til å være et ytterplagg! Det gjør seg utrolig godt å kjøpe denne nå om høsten ettersom det er på tide å begynne å iføre seg jakke, noe jeg ikke har flust av fra før. Dette er nok det plagget jeg har høyest tanker om. Den svarte kjolen var utrolig fin på modellen innpå sida, og veldig billig til å være så classy stilig. Den hvite kjolen synes jeg var enkel og kjempesøt og billig, jeg har en hvit kjole fra før som jeg elsker og kunne veldig gjerne tenkt meg en til! Den hvite blusen under var søt og billig, og jeg elsker jo hvite bluser. Den på neste rekke var utrolig fin, men endel dyrere. Når det gjelder solbrillene synes jeg de var rett og slett megakule, men jeg har tre helt nye par solbriller hjemme, og tviler sterkt på at de kommer til å passe. Den glinsende shortsen blir bare finere hver gang jeg ser på den! Og til sånn en pris. Eneste jeg er redd for er at den kanskje har litt sånn... skjørt-form? Bikinitoppen er søt og enkel og jeg trenger ny bikini, men jeg har egentlig nok overdeler, jeg trenger vel heller et helt sett, og jeg tør ikke kjøpe hvit underdel... Shortsen der oppe har jeg veldig lyst på, den er nesten der oppe med kappa. Eneste problemet er vel at på sånne shortser jeg har prøvd er 'selene' for lange, men denne ser egentlig ut som at jeg kunne bruke likevel? Kjolen under ser helt utrolig søt ut! Litt sommerlig, men jeg liker sommeren hele året, så det gjør kanskje ikke så mye. Shortsen under er stilig og praktisk. Og billig. Kan ikke si helt sikkert at den kommer til å passe perfekt, men er kanskje verdt det? Den brune lange kjolen synes jeg er helt fantastisk lekker, i hvert fall på lange, tynne, smekre modeller. Jeg håper jo at den kanskje hadde vært pen på meg også, men problemet er jo at jeg er så liten og lav at den sikkert kommer til å nå helt ned til gulvet og lengre enn det, og det er jo litt dumt. Når det gjelder nattkjolen har jeg hatt lyst på en nattkjole kjempelenge, og den der var fin! Blondetunikaen minner meg om en jeg pleier å låne hos mamma, men nå som jeg flytter er det litt vanskelig å fortsette med det, så jeg kunne gjerne tenkt meg en egen en. Det svarte skjørtet liker jeg veldig godt og kan godt se for meg meg selv med det, men spørsmålet er jo om jeg kommer til å få bruk for det... Paraplyen var rett og slett søt.
Hjelp meg!

(Ser ikke ut til at bildet kan trykkes på, så her kommer prisene:
Kappe 149
Kjole 159
Tunika 59
Bluse 59
Solbriller 49
Bluse 179
Shorts 70
Bikinitopp 49
Shorts 124,50
Kjole 149
Shorts 99
Kjole 149,50
Nattkjole 89,50
Tunika 129
Skjørt 149,50
Paraply 39)

LF, Lizy Lou's House of Fashion!

Jeg og Maria har sittet her en stund nå og surfet rundt på ellos. Blant annet lagde vi antrekk til hverandre. Dette er det jeg fikk.

Jeg må bare si at jeg elsker den lilla kåpa, veska og t-skjorta! Nydelige! Hadde kjøpt dem tvert om jeg hadde penger. Spesielt kåpa. Gjerne sammen med det gode skjerfet og vottene.

Her er det Maria fikk:

(Klikk for å forstørre)
Her er jeg spesielt glad i antrekk nummer tre, den nydelige tunikaen og de ubeskrivelige skoene! Så mye jeg skulle gitt for dem om de kom i min pittelille størrelse! Jakken var også pen. En sånn i naturhvitt kommer jeg alltid til å lete etter og drømme om.
Antrekk nummer to gikk vel litt for langt med hensyn til fargene. Jeg innså at det ble litt lite farger så jeg slengte på litt blått, noe som ble litt mye. I hovedsak ville jeg bare lage ett eller annet hva som helst med jakken og skoene, rett og slett fordi jeg synes Maria skulle hatt dem! Hele poenget med dette lille prosjektet var da å gjøre Maria til en dame, noe hun tydeligvis mener hun ikke er, og det var vanskelig å motsi da hun helst ville ha en adidas-bag...
Når det gjelder antrekk én synes jeg selv det var kjempestilig, men det hadde nok gjort seg bedre på en vakker modell i en reklamefilm enn på noen av oss i det virkelige liv.

Nå har jeg veldig lyst på noe lekkert!

Bilder

But why on earth should that mean it is not real?

Jeg måtte nesten skrive en til, litt for enhver smak. Jeg har nemlig shoppet litt. Egentlig skulle jeg bare ha en masse flytteting. Og det fikk jeg jo. Jeg og mamma var ute halve dagen og skaffet meg et søtt sengesett, dyne, pute, håndduk, hårspray og alle mulige ting jeg kommer til å trenge. Vi var på cubus og kjøpte noe billig nydelig undertøy da vi kom bort til kassa der det stod et pittelite stativ der det hang noen få plagg på tilbud. Jeg tror jeg kjøpte omtrent halvparten. her kan du se dem:Her ser dere tre kjempesøte topper til venstre, en kosekjole og tights i midten og en kjempesøt kjole til høyre. Og alt dette kostet til sammen 120 kr. Ja, du hørte riktig - 120 kr for seks kjempesøte plagg. Hvis du er litt ekstra oppmerksom, faktisk ikke så veldig oppmerksom, men hvis du i alle fall ser på bildet kan du også se et par solbriller. Jeg kunne rett og slett ikke la være å kjøpe dem, de er enda finere i virkeligheten enn på bildet. Eller, de blanke er fine og de røde er bare ustyrtelig morsomme. Dessuten kostet de 29 kr hver.
Jepp, jeg er dronningen av shopping!

Of course it is happening inside your head, Harry

Tro det eller ei, nå har jeg så mye på hjertet at det er vanskelig å bestemme seg for hva jeg skal ta for meg først! Men jeg tror nok at siden jeg har mast om dette rommet mitt så lenge, så er det vel på tide at dere får se hvordan det ble. Jeg burde vel hatt før-bilder, så hadde etter-bildene sett enda finere ut, men jeg tror nok det er grenser for hva det menneskelige øyet kan tåle av rot.

Her har vi da sengekroken. På hylla kan du se et par keramikkhøner av I. Elisabeth Vænes, en dragelysestake fra Avalon og en tøyrose som du egentlig finner igjen overalt her inne. På bordet er en heklet duk som jeg ikke husker hvor jeg fikk fra, to nydelige feer fra et antikvariat i Danmark, en søt lampe som hele tiden velter og en klokkeradio som oppfører seg rart. Og se, på undersiden av bordet, jeg har til og med ryddet de små hyllene! Denne som du kan se på bildet pleide å være full av gamle skolebøker og faktisk tre kortstokker, nå er det en lommebok, såpebobler (såklart) og... tre kortstokker. I senga sitter den søte bamsen jeg fikk av bror til jul. Og se, jeg har til og med redd opp sengen!

Jeg hadde et mye penere bilde med den kurvveska, men jeg ville ha med hylla og sløyfa på dørhåndtaket. men det jeg egentlig ville vise fram var den søte veska og hekleteppet over skuffene. Også kan du jo se Harry Pottersamlingen i hylla! Desverre har jeg ikke ryddet hylla, men den ser jo riktig fin ut.

Denne delen ser vel ikke så ryddig ut, men det er nok egentlig favorittdelen av rommet mitt. En fin fairy-kalender og en korktavle full av minner og fine ting. Skrivepulten ser kanskje litt rotete ut, men PCn står jo vanligvis ikke der, og i hvert fall ikke teipen. Og bunken med bøker skal jo leveres tilbake til biblioteket.

Muligens den kjedeligste posten på en stund, men hva vet vel jeg, jeg bare skriver.

Duduuudududuuududuuuuuduuu (du kan melodien)

Jeg vil anta at alle som bryr seg like mye som meg vet at Harry Potter and the Half Blood Prince har utsatt premiæredatoen fra november til juli neste år! Som mugglenet sier føles det for oss hardbarka fans som det ville føltes for et lite barn å få beskjed om at jula er utsatt til sommeren. Et lite øyeblikk tenkte jeg at det kanskje er litt greit at den kommer på sommeren. Det eneste greie er vel at det kommer til å være perfekt temperatur til å iføre seg kostyme og alle kommer til å ha fri fra skole så vi kan sitte oppe hele natta og bare mimre om hvor fantastisk filmen har vært, for det blir den jo. Nå når jeg prøver å analysere situasjonen ser jeg at det er faktisk ganske greit å ha en slik premiære om sommeren, men det forandrer jo ikke det faktum at sommeren er innmari lenge til. Det er jo sommer nå - vi må vente helt til det kommer en helt ny sommer! En annen ting er jo at november er alltid så skummel og god. Tenk en midnight-release i november, det er stappmørkt og alt du kan se er folk i alle aldre iført svarte kapper som alle hvisker lumos og stirrer forhåpningsfullt på små trommestikker. For en stemning!
Her kan du se et bilde av Mona og Camilla på premiæren for Order og the Phoenix. Camilla i sitt hjemmestrikkede Gryffindor-skjerf. Faktisk har jeg et selv, men hjemmestrikket innbærer jo at jeg har strikket det selv, for det har jeg faktisk. Og da kan du jo tenke deg at det ikke akkurat er like fint som det Camilla har strikket selv. Derfor måtte jeg nesten kle meg som noen andre enn en gryffindor, og siden dette var Order og the Phoenix-premiæren måtte det selvsagt bli Luna Lovegood. Når jeg sier selvsagt regner jeg med at noen kanskje trodde jeg hadde kledd meg ut som Sirius Black, men det gjorde jeg (selvsagt) ikke. Jeg elsket nemlig Luna i filmen. Jeg likte henne jo i bøkene, selvfølgelig, men jeg hadde aldri forventet å se en så bra Luna Lovegood på skjermen. Jeg så (som mange andre) et invtervju med David Yates der han forteller at under auditions hadde de tre jenter som kunne spille Luna, men Evanna Yates kunne være Luna. Hvis jeg skulle vært noen fra bøkene kunne jeg tenke meg å være Luna. Og jeg håper egentlig at hun er den jeg ville vært. Man drømmer sikkert om å være Hermione, the Maurauder's eller Minister for Magic eller noe, men jeg skulle nok aller helst vært Luna. Som Evanna Lynch sier selv er hun som "a fresh breath of air".
For øyeblikket sitter jeg og hører på en episode MuggleCast, noe jeg har gjort det meste av dagen, faktisk. Nå sier jeg ikke at jeg har sittet klistret til skjermen og stirret på podtrac-ruta, men det har stort sett stått på. Akkurat nå snakker de om the Harry Potter-fandom, noe jeg finner ganske interessant. Jeg skrev faktisk et prosjekt om det i engelskklassen min i forfjor. Det har alltid vært endel som ikke forstår seg på Harry Potter, som sender oss rare blikk og nedlatende kommentarer. Vi bryr oss selvsagt ikke, etter som vi vet så godt at det er jo dem som går glipp av noe. Jeg føler meg rett og slett priviligert fordi jeg er i stand til å leve meg så inn i denne verden at jeg kan lese bøkene og se filmene gang på gang på gang. The Harry Potter fandom er det største noen gang. Det finnes langt flere Harry Potter-fans enn folk som ikke liker bøkene. Det har jo tatt fullstendig av. For de som ikke er så inni dette (og som en eller annen grunn har lest helt hit likevel) har kanskje ikke fulgt med på dette, men denne bokserien har bragt så utrolig mye med seg. Det finnes utallige produkter basert på serien, flere podcasts, utallige internettsider, bøker om bøkene, til og med en egen musikkstil - Wizardrock. Siden jeg er i en så Harry Potter state-of-mind ender jeg denne posten med en sang:

Og litt Potter puppet pals:

It's a cold and it's a broken hallelujah

Noen ganger er det bare litt overveldende hvor urettferdig allting er.

You're a real genious

http://apps.facebook.com/areyousmart/
Dette ble nesten min bane. Når jeg først skal få til noe SKAL jeg få det til, og jeg gikk nesten helt i spader over å få en feil på denne her. Øygunn reddet meg til slutt, så jeg slapp å... dø. Nå holder jeg på å hjelpe Mathias og Nora gjennom den. Det skal ikke være lett!
Men jeg hadde tross alt 92 % på første forsøk, og det er det vel ikke mange som kan si.
Men NÅ. Ser resultatet slik ut.
You are 100% intelligent
You're a real genius. Your exceptional intelligence may make it difficult for you to interact with typical people, but because of said intelligence, you realize this doesn't matter.

Narnia

Nå har jeg malt masse, begynt å sortert bilder til fremkalling, skrevet en liste over hva som skal handles i morra, jogget en tur, og nå sitter jeg her og tøyer. Jeg fortjener virkelig å sette meg å se Narnia nå :D

Kveld

Da jeg skrev i går at jeg skulle skrive i dag regnet jeg helt ærlig med at det kom nok ikke til å se, men der tok jeg visst feil, takk og lov! Jeg har naturligvis ingenting på hjertet. Eller det har jeg jo, men ingenting jeg føler for å skrive om. Jeg kunne skrive om skolestart, om venner som reiser og flytter inn og ting som må handles og penger som må spares, men det er jo det jeg snakker om hele tiden, så det blir litt mye å skrive det også.

I dag har jeg hatt besøk av Miriam og Amandip, noe som for min del var kjempekoselig. Det var det eneste det nyrydda rommet mitt manglet - vennebesøk! Nå sitter jeg her for meg selv og lurer på hva jeg skal fylle resten av kvelden med. Folk flest er ute på livet, men jeg som ikke er student ved NTNU har ikke så mye å gjøre. Jeg har lånt to filmer på biblioteket - Vinterkyss og En langvarig forlovelse. Men jeg må liksom ha den rette følelsen for å kunne sette på en spesiell film, det varierer jo hele tiden hva jeg vil se, og det skal jo godt gjøres at det klaffer med akkurat disse på den korte tiden jeg har den. Får håpe jeg får lyst i løpet av kvelden. Ellers er jeg jo halvveis i en gammel Narniafilm, men den skal jeg jo se med bror, så det blir nok i morgen. I tillegg har jeg to bøker jeg ikke har lest - Håndbok for lysets krigere av Paulo Coelho og Kabalmysteriet av Jostein Gaarder, jeg gleder meg til begge to og håper jeg får meg selv til å lese dem før de må leveres! Faktisk hadde jeg forhåpninger om å lese dem begge innen mandag, hvor stas hadde ikke det vært, å komme på biblioteket med filmene og i tillegg en hel stabel med bøker som jeg allerede har lest! Jeg har nemlig lest Nemiboka jeg lånte, og de tre siste bøkene på lista på sida her, så det blir jo endel. Nå skal jeg gå og se om jeg finner meg en ledig TV...

En rolle etter Richard Harris

I dag har jeg støvsugd skuffene mine. Helt alvorlig. Nå har jeg endelig ryddet meg gjennom alt rotet og pyntet hele rommet mitt riktig lekkert! Sånn rydding som den jeg har bedrevet i dag er faktisk ganske så fornøyelig. Selv om jeg støtt og stadig skriver om denne evinnelige ryddingen, så er det ikke noe jeg gjør ofte. Det vil si, jeg rydder jo nå og da, men jeg roter hundre ganger så ofte. Nå har jeg ryddet meg gjennom flere år med skolebøker og helt ned til bunnen av skuffene hvor det fantes rester av gamle brev og leker, i det hele tatt ting og tang jeg har spart på til ingen nytte. Jeg kvittet meg endelig med en god del.
Faktisk er det rene oppdagelsesferden dette å rydde rommet mitt. Nye eventyr rundt hvert et hjørne! Nå gjenstår det bare å sveipe over gulvet og plukke ut et par bilder å henge på veggen. Det er egentlig veldig fint som det er nå, men det blir så upersonlig. Bortsett fra korktavla, det er noe av det fineste som finnes på rommet mitt. Jeg skal ta bilde av den litt senere. I morgen, for eksempel.
Jeg må forresten bare beklage det lange oppholdet på bloggfronten. Jeg måtte liksom hoppe etter Virkola, ta en rolle etter Richard Harris, korsfestes etter Jesus eller hva det måtte være. Det drømmeinnlegget ble så stort og betydningsfullt at det ville bare ødelegge å fortsette å pludre videre med det samme. Men nå gjør jeg altså det. Også håper jeg at vi pludres i morgen. God natt!

"Jeg er en ganske annen enn du tror"

Jeg kom over et gammel skrivearbeid. Jeg kan ikke skjønne og forstå hvordan noen andre enn meg kan få noen mening ut av det, men jeg husker godt hva jeg tenkte, så jeg liker den ganske godt. Men det kan vel være fornøyelig lesestoff likevel, kan det ikke?


Kva? Eg er berre litt forvirra. Det er ikkje heilt slik der eg kjem frå. Heime hos meg drar vi ikring på skyar, ikkje i bilar. Tulle? Eg tullar vel ikkje, du kan verkelig ikkje kome deg dit med bil. Nei, ikkje sykkel heller, det går ikkje vegar dit.

Men sidan vi er inne på det, eg trur ikkje eg kan bli med deg likevel, eg har ikkje noko passande inntrekk. Når eg seier inntrekk, meinar eg inntrekk, ikkje noko anna. Eg har meir enn nok å ha på meg, men eg trur eg har mista det eg burde ha på innsida.

Eg har eit heilt skap heime fullt av inntrekk, men i dag morgon blei akkurat dette til ein kanarifugl og flaug ut av vindauget før eg fekk stoppa det. Jo, visst er det mogleg! Det er akkurat slik det er der eg kjem frå. Heime hos meg blir ting forandra rett som det er. Forleden dag blei husfreden til ein einsleg gul sokk. No kan eg ikkje finne han att.

Nei, eg trur ikkje det er så lurt at du treffer foreldra mine akkurat no, dei er ikkje heilt som dei pleier. Far er ein traktor og mor er ein skingrande plystrelyd. Dei er ikkje så lett å forhalde seg til. Broren min har eg her i lomma, men han er så liten, du kan nok ikkje sjå han.

Dessutan er eg ikke så glad i biff. Heime hos meg treng ein ikkje å ete. Ein blir så mett av alt saman.

Eg er ikkje spesielt begeistra for å danse heller. Jo da, eg elskar faktisk å danse, men dansinga dykkar er framand for meg. Der eg kjem frå er alt dans, men vi dansar til kjensler, ikkje til rytmar. Og musikken dykk spelar... Heime hos meg er det musikk i tretoppane og framfor peisen, ikkje dundrande på trommehinna.

Eg skulle gjerne hatt ei anledning til å prøve det litt frekke smilet eg fann på loftet i går, men eg trur det har gått av moten for lengst, kva veit vel eg.

Vi har nok ikkje så mykje til felles eg og du. For deg er røyndom tilvera, for meg er den ein stad eg aldri har vore.

Der eg kjem frå er himmelen lysegul og tida noko man er. Du bor i eit hus med ein liten familie, eg bor i eit dikt blant alle orda. Der eg kjem frå er aura spiseleg og glede noko som kan pakkast inn. Verda di er abstrakt, eg får ikkje tak på den.

Heime hos meg kan ein sitje på veggen.

Sjølvsagt er det sant! Nei, du har rett, det er ikkje det. Broren min er ikkje i lomma mi og himmelen er blå som denne, men det er framleis ein anna verd. Eg er nok ein ganske annan enn du trur. Men kva veit vel du, som aldri har bodd blant ord.Eg er akkurat som deg og alle andre, men eg kjem frå ein annan røyndom, der inntrekk er noko som kan forsvinne og glede kan pakkast inn. Det er ikkje her eg bur.

Hei. No i kveld? Nei, det passar ikkje så bra, desverre, eg har ikkje noko å ha på meg.

Drøm

Dette har jeg egentlig aldri turt å skrive før. Dette er drømmen min, dette er alt jeg vil ha og det beste jeg noen gang kunne fått. Mest av alt er det et sted.
Jeg vil bo ved havet. Mitt ute i havgapet med utsikt over horisonten og en hvit sandstrand like nedenfor huset. Huset er stort og hvitt med hvitt stakittgjerde og en blå dør. Det er nydelig. Inne også. Jeg vet ikke helt hvordan det ser ut, det vet jeg ikke helt. Men vi har et slags verksted, en plass som kunne minne om en garasje, men egentlig er det et stort rom hvor man kan lage ting. Nei, jeg mener ikke med hammer og sag eller skrutrekker. Det er hvite ark og malingsspann og alt mulig man kan lage. Jeg vet ikke helt hvorfor det er der, jeg trenger det ikke, men jeg elsker å ha det der, og noen ganger bruker jeg det. Barna mine bruker det også. Ja, dette er langt framme i tiden. Jeg har tre barn. Min eldste datter heter Naima, den yngste Lovise eller noe enda penere. Mellom dem har jeg en sønn, han heter Elias. De er ganske tett aldersmessig og er kjempeglade i hverandre, det er ikke så farlig at vi bor såpass langt fra de andre vennene deres. Og best av alt har jeg en mann som er helt perfekt. Jeg vet ikke hvem han er, jeg vet ikke hvordan han ser ut, men jeg elsker han og vi gjør alt for hverandre og med hverandre. Jeg tror han er forfatter. Han er uansett flink med ord også gjør han noe kreativt. Barna mine er også veldig kreative. Lovise og Elias skal bli dansere. Naima er litt usikker, men jeg tror hun blir noe flott. Med meg vet jeg ikke helt. Det er ikke så farlig, jeg gjør det jeg har lyst til, og jeg er veldig flink til det.
Tilbake til huset vårt. Det er kanskje ikke så farlig, sier du, men for meg betyr det noe. Det er ingen andre steder på hele jorda jeg kunne tenke meg å være. Sitte i sofaen foran peisen kalde høstnetter, ligge i gresset under sola om sommeren. Vi har mye gress utenfor, faktisk en veldig stor hage. Den har blomsterbed mannen min tar seg av, en liten fontene, hvite smijernsbenker og en disse som henger fra et høyt tre. I et hjørne har jo jordbær og rips, ikke fordi rips er godt, men fordi det hører hjemme i den perfekte hagen.
Både kjøkkenet og den store dansesalen på loftet har store vindu med utsikt over havet.
Og været er alltid slik jeg vil ha det. Alt er bra.

Titler krever så mye ettertanke

Det er litt vanskelig nå, jeg vet ikke helt. Alltid så mye rart oppi hodet mitt, men jeg orker ikke skrive om det nå i hvert fall.

I stedet tror jeg at jeg skal plapre litt om andre ting jeg tenkte å skrive om. Etter å ha sett Harry Potter-traileren en god del ganger satte jeg meg like gjerne ned for å høre på andres mening om saken. Jeg satte meg godt til rette med en lollipop og den nyeste episoden Mugglecast, noe som er ganske så fornøyelig for oss Harry Potter-fantaster. Det var da det slo meg at det kunne vært morsomt med en egen en. En podcast. Bare sette seg ned rundt et bord og diskutere akkurat det som faller oss inn, slenge på litt fengende musikk og late som det er et fiks ferdig radioprogram. Men ja, det var bare noe som slo meg.

For litt siden så jeg V for Vendetta for første gang, og jeg likte den innmari godt. Jeg hadde egentlig ikke spesielt høye forventninger, men den var utrolig bra. Jeg liker jo Natalie Portman, men scifi er ikke helt min greie. Må nesten lese tegneserien også.

Her er et bilde av de fine hårene våre fra i går:

Underholdende rydding

Nå sparte jeg faktisk det jeg skulle si så lenge at jeg glemte det. Jeg husket det helt opp til nå nettopp, men nå har jeg helt glemt hva det var.

For øyeblikket holder jeg nok en gang på å rydde rommet mitt. Eneste forskjellen jeg kan se denne gang er et det nå er litt plass på gulvet foran speilet, og en tom firkant på skrivepulten hvor jeg kan ha PCen, noe jeg egentlig aldri har, ettersom den er her med meg i senga. Jeg tenkte å rydde så innmari mye, og kanskje dekorere rommet mitt litt pent og vakkert, men det skjer selvfølgelig aldri. For litt siden la jeg søtt blomstrete sengetøy på sengen og skulle gjøre rommet mitt riktig sommerlig og koselig, men jeg kom ikke lenger enn dette. Det største problemet som gjør at jeg ikke får motivasjonen helt opp er nok at det ikke har riktige farger. Joda, veggene og hvite og møblene nøytrale, men jeg har en rød kontorstol. Det passet så fint med det røde, jeg har nemlig et par røde sengetrekk, og en masse røde liksomblomster strødd her og der. Men dette søte sengetrekket jeg fant nederst i en skuffe er hvitt med rosa, blågrønne og blågrå blomster, og det passer liksom ikke helt inn. Jeg har også et hvitt heklet teppe som min oldemor visstnok skal ha heklet, som for øyeblikket ligger gjemt under en masse klær. Men jeg skal nok rydde det fram. Jeg tenkte litt på å henge dette teppet pent over den røde kontorstolen, til tross for at det røde kommer til å synes gjennom maskene. Men egentlig så passer det så godt der der er nå. Altså når jeg har fått ryddet unna alle klærne. Nå ligger det over kurvene jeg har ekstra klær i, og der henger det faktisk veldig fint. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med denne stolen. Kanskje jeg bare skal gå tilbake til rødt sengetøy igjen, eller blåse i det, eller finne på noe lurt. Hva synes du?

Her er et bilde av vinter.

Goddag

Det er natt og jeg skriver nok en gang. Jeg oppdaget her litt tidligere at jeg bare hadde blogget 10 ganger i juli måned, og det synes jeg er litt lite, til tross for diverse ferieturer. Husker dere at ett av mine nyttårsforsett var å blogge eller lignende minst en gang hver uke? Jeg klarte selvsagt ikke å holde det, men nå har jeg jo holdt den mer enn oppe en god stund. Og det akter jeg å fortsette med.

Så. I dag har jeg handlet bursdagsgave til bror Simon som har bursdag i morgen, før jeg møtte en masse venner i byen. Vi måtte nemlig ha en liten samling fordi min veldig gode venninne, Nilofar, flytter til Oslo. Vi gaflet i oss is og satt for det meste i sola, noe som var trivelig, ettersom vi ikke møtes så ofte nå som vi ikke går i samme klasse lenger. Jeg kommer til å savne klassen min innmari mye, i alle fall de som flytter langt avgårde, men jeg akter i hvert fall å holde kontakten med alle som vil holde kontakten med meg.

Da jeg kom hjem rakk jeg knapt å sette meg ned før jeg og mine tre små brødre dro på kino for å se Legenden om Narnia - Prince Caspian, noe jeg hadde gledet meg innmari til, spesielt med tanke på en viss prins. Jeg har ikke lest bøkene, men jeg har sett de gamle filmene, så jeg var jo kjent med plotet i filmen fra før. Og av de gamle filmatiserte filmene, synes jeg helt klart at denne er den dårligste historien. Jeg sier ikke at den er dårlig, men de andre er en hel del bedre. Jeg føler vel egentlig at denne ble litt som at the narnians bare kalte til seg de elskede barna våre for å krige litt, også dro de hjem igjen. Det var ikke en slik altoppslukende fortelling som de andre filmene har. Men jeg likte den uansett. Prince Caspian var nok den jeg likte minst av de gamle filmene, så dette var en stor opptur. For det første var jo prins Caspian selv i den første filmen en liten gutt, mens i denne filmen var han... ikke det. I alle fall, alle de nymotens effektene synes jeg endelig kom til sin rett, noe jeg ikke var like begeistret for i den første filmen, som jeg synes var en veldig Hollywood-aktig verson av historien. Men for all del, jeg elsket jo den også.

En annen ting jeg har sett, er den splitter nye Harry Potter-traileren. Jeg elsker lille Voldemort, og jeg er innmari glad for at vår nye teite Dumbledore er blitt litt mer Dumbledore. Vi fikk jo ikke se så innmari mye i denne traileren, men det kommer jo flere. Men det må jo nevnes at jeg elsket det lille vi fikk se! "I'm different" "Prove it!" "pfooooofff!!!"

Nå i kveld har jeg sittet for meg selv og sett Sideways, en film som har ligget og støvet ned en stund, som jeg vel så for et par år siden, men ikke husket så godt. Den var fremdeles søt og sommerlig, men litt vel kjedelig og depressiv for min del. Jeg skulle ønske det ble lagt flere søte sommerfilmer. Den eneste jeg kan komme på i farta som jeg virkelig liker er "Something's gotta give", på norsk "Når du minst venter det" (av alle ting). Og selvfølgelig Finding Neverland, men de har på seg så mye klær at den blir ikke så sommeraktig, selv om den egentlig er det, med drageflyging og all ting. A propos drager. Da mener jeg sånne drager man flyr med og ikke på. Jeg kunne tenke meg å lage en sånn igjen. En med mye morsomt mønster og artige ting dalende ned fra seg.