fredag 15. august 2008

Duduuudududuuududuuuuuduuu (du kan melodien)

Jeg vil anta at alle som bryr seg like mye som meg vet at Harry Potter and the Half Blood Prince har utsatt premiæredatoen fra november til juli neste år! Som mugglenet sier føles det for oss hardbarka fans som det ville føltes for et lite barn å få beskjed om at jula er utsatt til sommeren. Et lite øyeblikk tenkte jeg at det kanskje er litt greit at den kommer på sommeren. Det eneste greie er vel at det kommer til å være perfekt temperatur til å iføre seg kostyme og alle kommer til å ha fri fra skole så vi kan sitte oppe hele natta og bare mimre om hvor fantastisk filmen har vært, for det blir den jo. Nå når jeg prøver å analysere situasjonen ser jeg at det er faktisk ganske greit å ha en slik premiære om sommeren, men det forandrer jo ikke det faktum at sommeren er innmari lenge til. Det er jo sommer nå - vi må vente helt til det kommer en helt ny sommer! En annen ting er jo at november er alltid så skummel og god. Tenk en midnight-release i november, det er stappmørkt og alt du kan se er folk i alle aldre iført svarte kapper som alle hvisker lumos og stirrer forhåpningsfullt på små trommestikker. For en stemning!
Her kan du se et bilde av Mona og Camilla på premiæren for Order og the Phoenix. Camilla i sitt hjemmestrikkede Gryffindor-skjerf. Faktisk har jeg et selv, men hjemmestrikket innbærer jo at jeg har strikket det selv, for det har jeg faktisk. Og da kan du jo tenke deg at det ikke akkurat er like fint som det Camilla har strikket selv. Derfor måtte jeg nesten kle meg som noen andre enn en gryffindor, og siden dette var Order og the Phoenix-premiæren måtte det selvsagt bli Luna Lovegood. Når jeg sier selvsagt regner jeg med at noen kanskje trodde jeg hadde kledd meg ut som Sirius Black, men det gjorde jeg (selvsagt) ikke. Jeg elsket nemlig Luna i filmen. Jeg likte henne jo i bøkene, selvfølgelig, men jeg hadde aldri forventet å se en så bra Luna Lovegood på skjermen. Jeg så (som mange andre) et invtervju med David Yates der han forteller at under auditions hadde de tre jenter som kunne spille Luna, men Evanna Yates kunne være Luna. Hvis jeg skulle vært noen fra bøkene kunne jeg tenke meg å være Luna. Og jeg håper egentlig at hun er den jeg ville vært. Man drømmer sikkert om å være Hermione, the Maurauder's eller Minister for Magic eller noe, men jeg skulle nok aller helst vært Luna. Som Evanna Lynch sier selv er hun som "a fresh breath of air".
For øyeblikket sitter jeg og hører på en episode MuggleCast, noe jeg har gjort det meste av dagen, faktisk. Nå sier jeg ikke at jeg har sittet klistret til skjermen og stirret på podtrac-ruta, men det har stort sett stått på. Akkurat nå snakker de om the Harry Potter-fandom, noe jeg finner ganske interessant. Jeg skrev faktisk et prosjekt om det i engelskklassen min i forfjor. Det har alltid vært endel som ikke forstår seg på Harry Potter, som sender oss rare blikk og nedlatende kommentarer. Vi bryr oss selvsagt ikke, etter som vi vet så godt at det er jo dem som går glipp av noe. Jeg føler meg rett og slett priviligert fordi jeg er i stand til å leve meg så inn i denne verden at jeg kan lese bøkene og se filmene gang på gang på gang. The Harry Potter fandom er det største noen gang. Det finnes langt flere Harry Potter-fans enn folk som ikke liker bøkene. Det har jo tatt fullstendig av. For de som ikke er så inni dette (og som en eller annen grunn har lest helt hit likevel) har kanskje ikke fulgt med på dette, men denne bokserien har bragt så utrolig mye med seg. Det finnes utallige produkter basert på serien, flere podcasts, utallige internettsider, bøker om bøkene, til og med en egen musikkstil - Wizardrock. Siden jeg er i en så Harry Potter state-of-mind ender jeg denne posten med en sang:

Og litt Potter puppet pals:

1 kommentar:

Maren n. sa...

Når æ fikk vit det om premieren ass. Fy!! Æ dødd innvendig. Hadd akkurat bynt å gled mæ t filmen, så må æ vent et helt år! Vi har jo venta siden order of the phoenix premieren jo :(