Jeg kan en masse ord jeg neppe kommer til å få bruk for særlig ofte. Det er rart, egentlig, hvor mye som kan sette seg fast oppi hodet, det liksom legger seg til rette i håp om å kanskje bli tatt fram ved en sjelden anledning. Jeg har tenkt på dette mange ganger, hvor mye som får plass inne i de små hodene våre. Noen ganger forestiller jeg meg at det er fullt av rom der oppe og et meget komplisert arkiveringssystem. Enkelte av rommene er fulle av organiserte skuffer og skap fylt til randen med logikk og rette linjer. Det finnes mange forskjellige tankeganger og på alle sider av disse er nye rom. En gang i blant roter man seg bort, og da husker man ikke alltid hvor man skulle. Det er vanskeligst med de rommene som er fulle av følelser. De har egne rom, tror jeg. Og i stedet for skuffer er det bare et virvar av sterke farger og impulser som du bare klarer å fange opp dersom du har full kontroll. Og det er det jo sjelden man har. Selv om du sikter deg så godt du kan inn på en rosa tanke kommer du i skade for å fange en knallrød og alle følelsene spyr ut av deg uten at du kan hindre dem. Det er akkurat som om tanken du tenkte i forveien dyttet denne nye røde rett ned i øynene dine og du har knapt noe valg, og alt du vil er å få tak i den milde rosa du ville ha.
Jeg vet jeg roter meg bort i mange rare ting nå, men det føles litt rart en gang i blant.
Jeg kan mange andre ord også. Ord som man skulle tro man brukte hele tiden, selv om man egentlig ikke gjør det.
Tro. Tillit. Vakker. Herlig. Fantastisk. Vennskap. Sjokolade. Stemning. Bånd. Nydelig.
Takk.
13 kommentarer:
fin overskrift!
Jrg tenkter ofte at vi ikke bruker en halv del engang av hjerne-kapasiteten vår.
likte innlegget :)
Takk :)
Nei jeg har hørt av vi bare bruker en liten prosentdel eller noe. Det må jeg finne ut. Merkelig i alle fall.
Google sier omtrent 10 %. Tenk så mye annet rart som er der inne da!
jeg liker å tro at hjernen min har en plan. Hva planen innebører er mindre viktig. Også lurer jeg på om de ti prosentene er samlet på et sted, eller spredt villt rundt. Og hvordan vi vet hvor mye vi bruker. Jeg lurer ikke forresten. Jeg blir bare forvirra.
Det vakreste ordet jeg vet om er en godt bevart hemmelighet. Ord betyr mye for meg; jeg samler på dem. I krukker.
Hodet er oppskrytt, skjønner meg ikke på det.
jeg akter ikke svare på det spørsmålet. istedet kan du fortelle meg hva du synes om heksen fra portebello? Mystisk nok har du nesten identisk boksmk som meg. Jeg er helt ærlig litt skremt.
Ooh, ord. Elske ord. Ble vel ikke kalt fremmedordboka for ingenting!
Og, du må ikke skrem han nye i klassen vårres! Katta e lett å finn frem på! Schøning derimot, trapp opp her, ned der, bort der, osv! Hehe
PS: ka e mailen din? virke som MSN har sletta dæ? MSN min e gal. galgal!
Hihihi. Jaok, Schøning e enda verre x) Mailen: lizz_lovegood@hotmail.com
Så mye som du grubler tror jeg du bruker litt mer enn en liten prosentdel:) Det blir som en litt annerledes form for hjernetrim.
Likte innlegget veldig godt, fortsett å gruble!
jeg likte den også. Den var ikke helt lik ham, men uansett meget god. jeg skal begynne på en ny bok imorgen:)
Er det du lise som skal begynne på Sund, som er den eneste jeg vet navnet på?
Det er det nok ikke nei ;) men jeg mener mia på http://teksum.blogspot.com skal det ;D
Legg inn en kommentar