Come away with me

Her er jeg. Det er litt uvirkelig på en måte. Det er jo en helt utrolig forandring på alle mulige vis, men det har liksom ikke helt gått opp for meg enda. Jeg tror i hvert fall ikke at det har det, for da hadde jeg nok vært litt reddere og i alle fall litt mer tankefull. Litt tankefull er jeg jo. Det er ganske isolert her oppe, jeg pleide jo å synes at Heimdal var ganske avsideliggende, men nå føler jeg meg virkelig ute på landet. Det hadde vært så greit å bare kunne sende en Camilla en liten sms og høre om vi kanskje skulle gå ut og ta oss en is. Men det kan jeg ikke. Det er selvsagt mange andre her jeg kan kjøpe is med, men is er innmari langt unna, og egentlig kjenner jeg dem jo ikke så godt heller.
Akkurat nå er jeg ganske lat så jeg har bare sittet her på rommet en god stund mens de fleste er på Melhus og morer seg, eller andre plasser, hva vet jeg. Men det er uansett godt å ha et sted hvor jeg kan slappe av og være så mye jeg vil. Jeg er nemlig blitt plassert på et rom i et av husene som finnes her på tunet, og ikke på internatet som de fleste. Dette er jeg utrolig glad for, spesielt siden vi faktisk har stue og kjøkken og skikkelig bad, noe som mangler totalt på internatet. Man skulle jo kanskje tro at det er litt mer naturlig med sosialt samvær på internatet, men for oss i husene skaper det et utrolig godt samhold mellom oss som bor her. Her i går satt vi alle fire jentene som bor her i den vesle stua vår og drakk te og tente stearinlys. I internatet tror jeg det går litt mer på å løpe fra rom til rom å jamme, noe man tross alt kan gjøre en masse steder. Dette er rett og slett en mye hyggeligere plass å oppholde seg på. Dessuten har vi større skap. Takk for meg!