Liste

Tilfeldige ting jeg kunne tenke meg akkurat nå:
EngangskameraDigert og varmt skjerf
Julestemning
Beroligende musikk
Dansesal
Gulløredobber
Pistasj-is med sjokoladebiter i
Ei god bok
After Eight
Noe magisk
Hund i fanget
Å være alene
Kakao med krem
Gode tøfler
Inspirasjon
Stjernehimmel

Er det ikke litt småsjarmerende med disse små tingene som går igjen?

Kjoler

Dette er mine yndlingskjoler:

Ei god jul

TIL ALLE

Julegavemodus

Jeg kjenner jeg gleder meg nesten mer til å få gitt bort alle gavene jeg har strevd med enn til å få noen selv. Og det sier ikke så lite for den som kjenner meg og vet at jeg straks jeg får noe som helst som kan minne om en presang plutselig blir tre år gammel oppi hodet. Gaver er noe av det beste jeg vet! Gaver i alle fasonger og farger og prisklasser og med alle mulige intensjoner og baktanker. Pakk det inn og jeg blir kjempeglad!

Når det gjelder gavene fra meg kan jeg jo ikke fortelle dere noe særlig nå, to dager før julaften. Men vent til romjula så skal dere jammen meg få høre hvordan det oser av kreativitet på mitt eget lille juleverksted! Nå skal det nevnes at det ikke nødvendigvis alltid får så gode resultater, men idéer skal det i alle fall ikke stå på!

Her er et bilde av FANTASTISKE venner:

Skål for panikkshopping på lille julaften.

Det lakker og lir mot juletider, og dette ser ut til å bli atter et innlegg om akkurat det. Den beskjedne spredningen av tema er bare å beklage, men sånn blir det altså når jeg helt selv skal bestemme meg for hva jeg skal fortelle dere om i dag.

Jeg har nok tatt meg litt vann over hodet når det gjelder juleforberedelser. Hittil er jeg ferdig med nøyaktig tre julegaver. Av atten. Det har seg slik at jeg er ikke av den typen som farter rundt og julestresser meg på butikker. Neida, jeg julestresser meg fint her hjemme i sofaen og planlegger alskens svære prosjekter som skal på plass før den store dagen er her.

Dessverre har jeg nok begynt å innse at de fleste av mine julegaveprosjekter nok slår feil. Jula kommer fortere og fortere hvert år, og det er begrenset med timer i døgnet. Jeg blir nok ikke ferdig i år heller.

Her er et bilde av en herlig tradisjon, hattifnattpepperkaker:

Om å føle seg hjemme

Jeg liker meg på gulvet blant alt rotet. Det er jo litt rart, men akkurat der føler jeg meg aller mest hjemme. Skal jeg i det hele tatt få noe gjort, foretrekker jeg å gjøre det sittende blant alskens halvferdige prosjekt i en meget ukomfortabel stilling mens musikken står på for full guffe. Det er i det hele tatt vanskelig å føle seg hjemme når det er stille.

Hverdagen

Dette gjør vi på Trøndertun:

Har Bad Hair Day og gjør ting vi ikke kan

Leker oss i garderoben under forestillinger

Kler oss ut på Ville Vesten-kveld

Feirer Halloween

Går tur i skogen og later som vi er elg.

Tredje søndag

Mye å gjøre. Men det skulle visst være så vrient i dag. Kan noen komme og fikse kopimaskinen? Og skriveren? Og kanskje forklare søknadsskjemaet til LIPA for meg?

Om imp/komp og mangel på internett

Det blir ikke mye blogging uten internett. Joda, jeg er på internett nå, men må bruke mac'ene på skolen, og her i gangen er det så kaldt at fingertuppene snart fryser av!

En viss anonym ville gjerne høre litt om hva vi gjør på skolen, og dette er dagen for å fortelle om det. Nå får dere ikke vite alt som vanligvis foregår her, for det vil nok den kløktigste klare å lete opp helt selv ved å bla seg nedover i bloggen. Men nå for tiden har vi lite prosjektarbeid og mye klasser. Det passer meg veldig fint akkurat nå.

I dag har vi hatt koreografi-arbeid, og det er ganske så gøy, synes jeg. I alle fall når man får jobbe med noen man liker å jobbe med, som den skjønne Fif. Egentlig skulle vi også hatt pilates, men det ble ikke, så vi fikk en hel dag med improvisasjon og komposisjon, og det var egentlig veldig greit. Etter hvert skal jeg bli flinkere til å filme litt av hvert sånn at dere kan få se, dere også :)

Morgendagen begynner med en klassisk-økt i full klasse. Huff. Men etter dette er det julelunsj, fulgt av juleballmøte og korøving. Så er det middag, og deretter bærer det rett til byen for å klippe håret og handle julegaver.

Nå skal jeg lage ting! Blogges!

Her er et tilfeldig bilde jeg fant på skolens mac:

Jul ja.

Jeg... vet ikke hva jeg skal si. Men likevel tar jeg sikte på å plapre i vei, tilsynelatende helt uten mål og mening. Og det er jo sant. Sånn halvveis. Jeg har vel alltids noe jeg skulle ha sagt, jeg vet bare ikke helt hva. Vanligvis blir det jo noe selv om jeg ikke vet helt. Jeg kunne selvsagt skrevet om dagen i dag, men det har jeg ikke lyst til.

"Gleder du deg til jul?". Ja! Det kommer alltids opp noe.

Denne jula blir det ikke bare jul, jeg får også besøk av verdens skjønneste skapning. Ellisif kommer og feirer nyttår med meg og hele den gale slekta mi! Ingen undertanker med denne galskapen, gale er vi jo alle.

Jul er den beste tida på året. Hele adventstida også egentlig. Hele desember er full av forventninger og glede. Jeg setter pris på både julestri og julekos. Egentlig kan du bare sette jul foran hva som helst og jeg er med!

Det var jo også en digresjon...

Desember

Det har visst gått en stund. Hovedproblemet har vel egentlig vært internettproblemer, men jeg har jo ikke hatt så mye tid heller. Det er blitt desember folkens! Dessuten ba jeg jo dere om å fortelle hva dere ville høre om, og det gjorde dere ikke, så det er deres feil. For tenk. Bortsett fra Camilla da, som liker at jeg pludrer, og det skal jeg selvsagt fortsette med. 

Tilbake til det med desember. Desember er stas. Det er rett og slett den aller beste tida på året. Jeg elsker hele desember. Julestri og julekos og alt som hører til. Nå skal det nevnes at jeg kanskje ikke koser meg veldig akkurat i det jeg hopper i senga og husker at jeg har glemt noe helt vesentlig, som å lage neste dags presang i julekalenderen til Ingeborg eller Ellisif. Julekalenderen jeg har fått av dem er den beste jeg noen gang har hatt! I dag fikk jeg frokost på sengen. Kjempekoselig. Men jeg frykter at det er noe skummelt i morgen. Ellisif gleder seg.

Denne helga har i hovedsak gått med til å feire bursdager. På fredag var det feiring av Tuva på morgenkvisten og feiring av Sara på ettermiddagen. Lørdag feiret vi alle desemberbarna på tunet med en tur til Mormors stuer. I dag har jeg vært hos farmor og feiret hennes bursdag med alle mine yndlingskaker samlet på ett sted. Med unntak av delfiakake og snickerskake, men fem kakesorter blir kanskje litt mye forlangt. I alle fall når vi fikk pizza og pølse i tillegg.

I løpet av helga har jeg også fått tid til å bake havrekjeks med Ingeborg og Ellisif, ha juleverksted med hele resten av skolen (hvor vi laget nisser, julekort, marsipanfigurer og pepperkakehus - bilder kommer!), vært hjemme og bakt og pyntet pepperkaker, og lagd trolldeig med Ingeborg og Ellisif, samt gjort ferdig et par julekalendergaver. Og jo forresten så overnattet jeg hos Ellisif på fredag. Det har visst gått litt i ett.

Vet ikke helt hvordan jeg tenkte at jeg i kveld også skulle rekke å danse, lage julekalendergaver, vaske klær og sitte her og skrive om det til dere.

Sees senere!

Ode to Helga

Jeg synes det er litt spennende at så mange leser bloggen min. Og litt skremmende. Det er veldig vanskelig å forholde seg til en leserskare (eller hva man skal kalle det) som er så variert. I prinsippet skal jeg jo skrive noe som skal appellere til unge og gamle, kjente og ukjente. Alle vil lese om helt forskjellige ting, og jeg vet ikke hva. Hva vil du lese om?

Som dere sikkert vet blogger jeg først og fremst for min egen del. Jeg liker å sette meg ned og pludre litt til resten av verden (dere), og tenker sjelden noe særlig over konsekvensene. Du der ute som leser disse linjene danner deg et bilde av meg, og kanskje er det ganske riktig, kanskje er det helt feil. Og mange av dere kjenner meg fra før i hele andre settinger, kanskje ser dere noe helt annet i disse skriveriene her. Akkurat det er jo litt skremmende. Men jeg vil si til dere: stol heller på den meg du kjenner! Ikke på en melodramatisk blogger med mange rare tanker oppi hodet.

Her er en blå B i webdings siden jeg ikke får til å legge inn bilde:

B

Mariatag

Jo det er sant. Jeg ble tagget. Av Maria.

Slik fungerer det
1. Du må linke til den bloggen som har tagget deg.
2. Lag en liste over seks (u)interessante ting om deg selv.
3. Tagg fem andre blogger, og la dem vite det ved å kommentere bloggen deres.

Here goes. Altså. Nå forstår jeg det slik at disse tingene jeg skal skrive om meg selv tydeligvis skal være enten interessante eller uinteressante. Det kan vel helst tolkes dithen at jeg forventes å skrive noe som ingen vet og som derfor blir interessante, selv om de egentlig ikke er det. Men ettersom jeg selv går for den første logiske og ikke så veldig utdypende forklaringen, kommer jeg simpelthen til å liste opp 6 ganske tilfeldige ting om meg selv.

1. Askepott. Jeg bruker str. 35 i sko. Dette er noe alle som kjenner meg vet, men sannsynligvis ikke dere andre der ute, så jeg kan forestille meg at dette er uhyre interessant å vite.

2. Snøhvit. Jeg liker knallrøde epler best, utelukkende fordi de er fine og eventyrlige å se på.

3. Tornerose. Jeg er så til de grader distré og en veldig merkelig form for ordensmenneske. Jeg tar all den tiden jeg kan ta i bruk til soving i de tidlige morgentimer og kommer meg sjelden opp av senga før etter frokost er servert.

4. Gulltopp. Jeg har helt siden jeg for første gang så reisen til julestjernen drømt om en kongeblå silkekjole.

5. Belle. Jeg har en merkelig tiltrekningskraft på veldig sære mennesker av det annet kjønn. Tydeligvis gir jeg ut vibber som sier hei alle rare freaker og outsidere, kom til meg, jeg liker alle.

6. Rapunzel. Jeg har hatt rødt, lilla og svart hår i korte perioder.


Åja, også må jeg tagge videre. Daaa sender jeg denne til Maren, Mariama, Camilla, Marit og Mari

Vinteren på tunet

Jeg har ingenting å skrive om egentlig, men så tenkte jeg som så at sist gang skrev jeg jo om noe ordentlig, så da kan jeg like gjerne plapre i vei nå, så jeg ikke begynner å skape forventninger til seriøse refleksjoner i disse blogginnleggene.

I dag har jeg for det meste hatt juleverksted for meg selv og det har vært kjempekoselig. Noen har vært ut og inn og bakt boller og spilt gitar og litt sånne dagligdagse ting så jeg har jo ikke vært her helt mutters alene hele tiden. Søndager er godt. I hvert fall denne søndagen. Jeg slapper av med ting, og slappe av er ikke noe jeg har gjort så ofte den siste tida. Faktisk har jeg kjent meg så rolig i et par dager nå, og det er lenge siden sist jeg kan huske å ha vært det. Rolig altså.

Nå er jeg akkurat ferdig med en koselig liten pakke til danseklassejulekalenderen. Juledanseklassekalenderen. Kalenderklassejuledanse. Dette har visst blitt en greie.
Men ja, det ble en riktig koselig liten oppmerksomhet, synes jeg. Bare synd den ene ble innmari stygg. Jeg må slutte med sånne hjemmelagde greier, jeg blir jo bare sur av det. Men heldigvis dreier dette seg om to små gaver, og den ene ble fin mens den andre er kjempekoselig selv om den ble stygg. Sannsynligvis er det ikke alle som ville blitt like glade for en sånn gave, men jeg håper noen som setter pris på den får den. Hvis ikke håper jeg i alle fall de viser den fram til alle sånn at de som ville satt pris på den tenker "åh, for en fin gave". Det høres kanskje egoistisk ut, men jeg vil gjerne at noen skal synes at gavene mine er fine gaver jeg. Nemlig.

Når jeg først er i gang med å snakke om alt mulig rart kan jeg jo fortsette med det. Det har vært en tøff uke for min del, men som sagt har jeg tro på at veien går oppover herfra.
Og som jeg har tenkt litt på... man må på en måte... ha noe å klatre på for å komme seg oppover. Ikke sant?

Her er et bilde av vinteren på tunet:

Sinnet

Jeg har tenkt litt på dette at tanken har en helt umenneskelig kraft. Nå har jeg fått kjenne litt på hvordan dette komplekse sinnet vårt kan ha alt å si. Mange får jo oppleve både nedturer og oppturer dette kan gi, og jeg har troen på at også nedturer kan skape en enda større opptur, fordi man da får erfart nettopp hvor viktig det er. Jeg har alltid vært ganske fascinert av hvor sammensatt vi er der oppe, men nå føles det som at jeg egentlig bare har sett på det fra avstand.
Men uten å ta så mye av meg selv inn i disse refleksjonene... Det kan skje ganske store ting der inne i hodet vårt, og jeg finner det veldig rart, faktisk, at det kan være sånn. At en liten impuls oppi hjernen kan sette i gang hele kroppen og stille seg etter et tankemønster eller en følelse eller hva det måtte være... det føles litt uvirkelig å observere.

Opptur

Jeg har tro på at det begynner å gå oppover nå. Det skal bli godt.

111

Jeg kjenner så snille mennesker. Dere skulle bare visst. Nå kjenner jeg at blyanten ikke er helt spisset, eller noe... (Haha, ordspill, kjeeempegøy). Men altså, jeg tenkte nå jeg skulle skrive litt likevel. Fordi. I det siste har jeg hatt så mange støttende personer å lene meg til, og disse menneskene er så fantastiske. Det betyr så mye for meg, i alle fall når alt ikke har vært så bra, da er det vidunderlig, rett og slett, å ha noen som virkelig bryr seg om meg og som jeg kan prate med. Takk for at dere er til.

I dag fikk jeg et brev i posten som jeg hadde ventet på. Jeg visste at dette kom til å gjøre meg glad, men kjempeglad, det hadde jeg ikke trodd! Det var nemlig fra Saraen min, den beste som finnes! Sara: Jeg er glad for at du er til!

Sent i november

Fine ting akkurat nå:

• Fine mints
• Kramsnø under føttene
• Tåke
• Riskrem
• Ingen planer
• Adventsstake i vinduskarmen
• Julestemning
• Klikkelyden fra kameraet
• Kinderkalender
• Lue som glitrer
• Godmusikk
  
  

Tøymykner og overraskelser

I dag har jeg hatt en kjempefin dag. Det blir ofte sånn når man gleder seg til dager som skal fylles med ingen verdens ting. Da blir nemlig de små tingene så fine. Også ballet det seg jo på med litt større ting og.
Jeg har ikke bedrevet så veldig mye. Før middag gjorde jeg fint lite annet enn å slappe av og ta livet med ro. Etter middag, derimot tenkte jeg å ta en tur til Rema 1000, da Anne Elisabeth slengte seg med i siste liten og det ble en litt lengre tur ned i Melhus sentrum. For en tur det ble! Jeg skulle opprinnelig kjøpe tøymykner og sjokoladekalender, men plutselig stod jeg der med tre bæreposer. Eller kanskje ikke så veldig plutselig, vi var overalt og rundtomkring ganske så lenge. Og jeg kjøpte alt mulig koselig, som nisselue og glanspapir.
Da vi var på Europris ringte mamma og var plutselig hjemme på skolen hos meg, og der var jo ikke jeg. Men de hadde tatt med alt de skulle ha med og lagt det på rommet mitt, så det var vel greit. Men jeg hadde jo savnet Tuvisen sånn at de måtte komme en tur ned til sentrum så jeg kunne hilse på. Og det var koselig. Mens vi hilstes fortalte pappan min at det også lå en overraskelse på senga mi. Jeg gledet meg villt hele veien tilbake - jeg elsker overraskelser!
Og gjett om jeg elsket denne! Jeg braste inn på rommet mitt, og der, midt på senga, lå en KINDERKALENDER! Jeg ble så overlykkelig at jeg nesten glemte det virkelig store som lå der like ved. Mitt fantastiske nye kamera! Det kommer til å være et lite helvete å leve med meg framover, med kamera rundt halsen eller oppi ansiktet på noen til enhver tid. Dette blir gøy.

Ingenting

I mangel av gode idéer vil jeg skrive om ingenting. Nå skal det nevnes at jeg under formuleringen av forrige setning tenkte å skrive om ikke noe spesielt. Men så slår det meg at ingenting er ganske spesielt. Det er jo et ganske omfattende begrep. Ingenting... det er jo det motsatte av alt, det største ordet som finnes. Men da... burde ikke ingenting være det minste? Jo, jeg tror det. Det er jo så lite at det ikke finnes. Ingenting. Det ligger likevel en sånn uendelighet i det, jeg ville kalt det en universal tanke, men det er jo noe annet. Mest av alt har det en sånn god klang. Ingenting.

Dans

Dans er ikke noe man gjør, det er noe man er. Dette har jeg følt så mye den siste tiden, og jeg er så glad for at jeg klarer å kjenne på akkurat det. Det er vanskelig å forklare for noen som ikke kjenner på det samme, men det føles utrolig sant. Dansen er med meg uansett hva jeg gjør, det er liksom hele meg. Selv om jeg ikke danser så ligger det der og lurer hele tiden. Tenk om alle kunne hengi seg til noe på den måten. Jeg tror ikke det er mange som gjør det.

Når det gjelder litt mer håndgripelige ting, som den videoen jeg nettopp sendte, vil jeg si litt om det også. Videoen var altså et halvgodt opptak av meg, Ingeborg og Ellisif fra klassen min er på skolen. Vi koreograferte denne dansen selv og viste den på familiedag på skolen. Vi kalte dansen for "?", sangen er av Ugress og heter Deceptions. Ina, også fra skolen, var så snill og kuttet sangen litt for oss.

?

Igjen

Jeg tenkte egentlig for meg selv at hvis man ikke har noe å si, så trenger man ikke å si det, men akkurat nå var det så godt med denne skrivingen. Ikke har jeg noe jeg skulle sagt eller fortalt, men jeg vil gjerne fortelle det allikevel.

Jeg skulle så gjerne hatt en ordentlig god historie.

Når man først er ensom er det best å være det et sted man er alene

Dette er en dag for god melankoli. Den typen som bare sniker seg rolig innpå deg når du sitter for deg selv og hører vakker musikk.

Også blir alt så fint å høre på. Og alt blir fint å se på og det er liksom nok. Man kan sitte der og bare se eller lytte til noe og høre at det er fint, og egentlig ikke trenge noe mer. Du kan romantisere og tenke deg til en kopp te eller en stor plate med sjokolade, men du trenger det ikke. Det føles ganske godt.

Hardkjør

Heisann. Dette blir nok et klageinnlegg, dessverre. Og det er litt synd, fordi jeg kommer nok ikke til å blogge noe særlig mye mer de kommende dagene, med mindre jeg fremdeles er syk.
Det har blitt litt mye i det siste, og som en fantastisk idiotisk forvarsmekanisme finner kroppen min det for godt å gjøre meg dårlig, rett og slett.

Har vært ganske utmattet et par dager nå, nådde vel toppunktet med et anfall igjen før i dag. Vært mye svimmel, men begynte da til slutt å hyperventilere, og det er ikke noe særlig egentlig. Men det var ikke så heftig som sist, det gikk bra ganske fort. Men skal ta det helt med ro nå til generalprøve i morra. Litt synd at vi ikke har fått en eneste sceneprøve på grunn av dette, men håper det går greit. Må jo være frisk til familiedag! Har også fått byttet bort kjøkkentjenesten min i kveld, så jeg får tatt det helt med ro. Føler meg fin nå, håper alt blir bra. Lykke til til meg!

Her er bilder av verdens beste:

101

Hei dere. Kanskje jeg skapte litt forventinger til dette innlegg nr. 101, men det var egentlig ikke så veldig meningen. Dere får nok bare høre om hva jeg har gjort i dag, nok en gang. Men det gode med det er jo at alle dager er forskjellige, og dermed blir alle disse blogginnleggene forskjellige også. Jeg vet ikke om det er så mye å fortelle om denne dagen, men den har vært ganske utfordrende og givende og kjedelig og alt på samme tid. Mye å gjøre og mye å tenke på.

Vi hadde nok et uhell i danseklassen, det passer seg vel ikke å skrive om her, men det var ganske dramatisk. Etter dette ble jeg satt inn som stand-in for morgendagens allidrettsklasse, som jeg nå skal holde med Ingeborg. Det kan bli gøy.

Etter den prosjektprega dagen omtrent var over, fikk vi en liten stund til å gjøre den lille dansen vår med scene og lærere, og vi har nok en del å jobbe med. Men det jeg egentlig ville snakke om i dag var det som skjedde etterpå.

Det var vel strengt tatt ikke noe som skjedde, men jeg hadde en liten prat med læreren min, og det er jeg så glad for at jeg gjorde. Det er vel egentlig ingenting å skrive om det heller, men det gjorde meg så godt å bare ta den lille praten. Egentlig ville jeg bare ta opp en liten ting vi hadde snakket om i klassens time tidligere på dagen. Det var nemlig en del som klagde på at folk satte seg ned i løpet av en dansetime, og dette føler jeg er ganske innlysende på dagsordenen for meg, og jeg visste vel egentlig ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til det, så jeg tenkte jeg skulle ta det opp med læreren alene. Men denne samtalen ble på mystisk vis vridd i en litt annen retning, noe jeg ikke hadde forutsett, men var veldig glad for. Min herlige danselærer ville egentlig bare høre hvordan jeg hadde det, også sa hun det at hun så at det hendte jeg trakk meg sånn inn i meg selv. Dette har jeg skrevet litt om fra før, tror jeg. Ellisif har sett det flere ganger, og jeg har syntes det har vært godt å ha henne også til å dra meg opp, selv om jeg trekker meg tilbake. Men det føltes på en måte så trygt at læreren faktisk ser dette. Fordi når selvtillitten faller litt i spader, så vil jeg jo helst bare trekke meg tilbake, og sånn er det jo fremdeles. Men hun sa bare det at hun ville jeg skulle vite at hun så det. Og jeg føler meg liksom litt mindre alene. Det er litt vanskelig å forklare. Og jeg vet denne forklaringen høres veldig merkelig ut og. Men jeg ville bare skrive det ned. Jeg er glad jeg har en sånn lærer, jeg.

100

Dette er altså blogginnlegg nr. 100. Jeg fikk en god del prestasjonsangst med det samme jeg så det. Det burde jo bli et langt og melankolsk tilbakeblikk på alle de merkelige tankene jeg har delt med dere, men vet du meg hva. Jeg tenker meg heller at innlegg nr. 100 får bli et aldri så lite gjennomsnittelig blogginnlegg, så kan vi heller feire litt på 101. Faktisk synes jeg at det er en mye bedre idé. Da er du jo over kneika.

Jeg tenkte å fortelle litt om hytteturen vi var på tidligere i uka. En liten del av dem. Vi hadde nemlig en lek jeg liker veldig godt. Jeg likte spesielt det at de andre også var veldig begeistret for dem, ettersom det var jeg som organiserte dette.
Leken, eller aktiviteten eller hva man nå skal kalle det, foregår slik:
Alle deltakere fester et ark på ryggen og begynner å gå rundt i rommet. Når du da møter noen andre med et ark på ryggen, tenker du deg godt om og skriver noe pent om dem på arket de har på ryggen. Så går du videre og skriver på noen andre, samtidig som at de andre skriver på deg.
Når leken er over får alle se på arket sitt, og det er litt av en herlig følelse, dere.
Tenkte jeg skulle dele lappen min med dere. Ikke fordi det er veldig spennende for dere å lese, men fordi jeg gjerne vil lese det mange ganger selv, og post 100 kunne jeg gjerne tenke meg å bli litt glad av.

"Danse så fint. Engasjert og trivelig"

"Fantastisk tilstedeværelse"

"Vakker danser"

"Flink til å tegne og til å danse! Herlig å se deg leve deg inn!"
"Du er sykt god til å få flyt i dansen!"

"Du er utrolig søt"

"Du er vanvittig snill og alltid blid! Søt!!"
"Så utrolig søt! Koselig å være sammen med =)"
"Jeg blir helt betatt av deg når du danser. Du er super!"

"Utrulig søt latter!"
"Så liten men så sterk på alle måter!"

"NATURLIG DANSER!"
"You're part time lover and a full time friend. Glad jeg ikke er den RaReste, sjø!!! :)"
"Du er en utrolig jente med mange talenter, Det virker som om Du mestrer det meste du prøver på :)"
"En vanvittig bra/fin personlighet =)"
"Du er så fantastisk søt!"
"Levende i dansen =:-)"
"Takk for bra arrangement (og nudler i huset ditt) you're the best!"
"Takk for at du er så snill og omtenksom"

Jeg og min ustyrlige nysgjerrighet plages veldig over å ikke kjenne håndskrifta til klassekameratene mine.

24/opp/ned/nå & kakaphonie i bilder

Masse bilder i tilfeldig rekkefølge. Slutten først blant annet. Takk til Jenny Schnaller for penpene bilder. :D

November

Ting som er koselige å gjøre i november:

• Pakke seg inn i pledd
• Gå på rimet gress eller frosne blader
• Sitte foran peisen
• Labbe rundt i tykke tøfler
• Klemme
• Lese 'Sent i november' høyt for noen
• Høre på melankolsk musikk
• Glede seg til desember
• Puste frostrøyk selv om det ikke snør
• Kjøpe luer
• Gå på kino
• Drikke kakao
• Være inne
  

Maria om livet på Schøning

Maria sier:
ævil få godteri av lennart
Maria sier:
ævil at lennart ska vær en sinting på dons og georges og ta dem med ut på gangen
Maria sier:
ævil at [noen] ska vær der å årne awkward moment deluxe
Maria sier:
ævil at hoodrat ska vær der i 3 sekunder
Maria sier:
ævil at jan ska kom inn å si at vi må legg ned bøkern
Maria sier:
ævil at tosten ska si JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA
Maria sier:
ævil ååÅÅåå :(

Sjokilade

Jeg forsøker å utvide min sans for pene ord. Etter min gode venninne Ingeborg tok en titt på min tilfeldige liste over pene ord innså jeg at jeg var nok litt trangsynt når det gjaldt ordene mine. Hun kommenterte nemlig nokså freidig at det var endel i'er i disse ordene. Og det hadde hun jammen meg rett i. Det var jo i'er i fleng! Riktignok er i en veldig fin vokal, men det får jo være grenser. Så nå har jeg gått til det steget og legge til cantaloupe, selv om jeg ikke er helt fornøyd med skrivemåten. Men det klinger jo fint.
Har du noen fine ord på lager kanskje?

24 OPP/NED/NÅ & KAKAPHONIE

Da er det på tide med en oppdatering fra Trøndertun-livet. Da mener jeg sånn rent bortsett fra den lille sutreposten i går.
Dette blir nok en ren fortelle-om-dagen-min-post, så stålsett deg. Men den handler ikke om frokost og danseklasser, så det blir jo noe annet. I går hadde vi jo forestilling!
Bussen gikk til Isak kultursenter halv elleve og de fleste elevene på Trøndertun var fullpakket med utstyr og klar for en helaften på isak. Klokka elleve var vi fremme og orienterte oss litt på scenen og garderobene før vi var full i gang med uvisst antall peptalks og gjennomganger. Den siste gjennomgangen før generalprøven gikk riktig bra og jeg tror det ble tatt masse fine bilder. Dere skulle selvsagt fått sett dem, men som sagt får jeg ikke til å legge inn bilder for tida. Mulig det er internett sin skyld, den detter litt inn og ut.
Generalprøven gikk også bra og jeg følte meg ganske beroliget før selve forestillingen. Selvfølgelig begynte jeg å stresse litt og hoste som en gal like før vi skulle begynne, men det gikk fort over, og det meste gikk som en drøm. Det var kanskje ikke det ultimate resultatet, men jeg gjorde mitt beste der og da, og tror det gikk kjempefint!
Lærerne var kjempefornøyd, og generelt alle som så på skrøt av oss. Jeg ble spesielt glad da jeg tilfeldigvis befant meg alene med Birgitte, og hun skrøt og sa det gikk kjempebra. Før hun avansere og sa jeg hadde så fin tilstedeværelse på scenen, utrolig bra, kjempebra! Ja, hun sa faktisk alt det og jeg ble veldig glad. Det var en herlig slutt på alt dette slitet.
Etterpå var det konserter på coffee annan, og det var noe ganske annet å høre skolebandene utenfor skolen, mye bedre rett og slett. Men jeg var relativt sliten etter mange timer med forberedelser og forestilling, så jeg holdt på å dra etter tre band, men så ble det ikke sånn, så jeg ble mest sittende å vente. Helt til en dame plutselig kom bort til oss og spurte om vi skulle bære ting ut fra amfisalen, og vi svarte blidt at tja, det kunne vi jo alltids gjøre, før hun begynte å snakke til oss kjempestrengt om at de skulle stenge og vi måtte bare sette alle tingene utenfor siden lærerne våre var så teite at de hadde bestilt buss klokka ti, og de kunne jo ikke holde åpent bare fordi vi trodde at det skulle ta en time å rydde etter konserten. Vi fortsatte å smile pent og sa ok, såklart, vi gjør det også løp vi som forskremte mus. Vi bar ut alt og en cymbal gikk i stykker og ute var det snø og frost. Etter en stund satte vi oss inne i gangen hvor de ikke var ferdig med å stemme, og der var hun sinte damen igjen og var innmari sint rett og slett. Jeg tror nok det med bussen bare var det lille ekstra oppå det at musikerne hadde forlatt backstage full av tomme ølflasker og søppel og gud vet hva på dette strengt rusfrie arrangementet. Alle tok ansvar og vi ringte maxi taxi for å kjøre tilbake trommene, og også lærerne våre som kom ganske fort. Marit og Birgitte så litt overrasket ut da de trippet inn døra og møtte den monstersinte isakdamen som kjeftet og smelte og nektet for alt framtidig samarbeid med Trøndertun. Vi som satt rundt satt stort sett bare rundt og syntes kjempesynd på de to uskyldige snilleste damene i verden før vi gikk ut og bet i oss kulda i stedet. I følge de to etterpå hadde visst damen sagt etterpå at hun var klar over at dette overhode ikke gjaldt danserne som hadde blitt fulgt opp av lærerne våre hele dagen og etterlatt garderobene helt nydelige. Etter dette gjenstod en times venting i det iskalde været, så vi pakket oss inn i alle klærne vi hadde og ventet. Noen spilte og noen danset og hoppet og sang, men jeg var som sagt ganske sliten, og satt stort sett og var kald. Ikke lurt kanskje, men jeg orket ikke så mye mere, og følte meg ikke særlig bra, med ille hoste og litt sånt. Men vi kom oss gjennom det og busset hjem til senga. Over og ut!

Ferdig

Hei du, nå er jeg ganske så utslitt, iskald og småsyk. Godt å være ferdig nå.

Jeg beklager forresten mangelen på bilder, men det fungerer ikke for øyeblikket.

Tunet mitt

Det er litt synd å ikke lenger få kommentarer på bloggene, synes jeg. Men sånn er det vel når jeg slutter å kommentere selv, og ikke minst slutter å blogge særlig ofte. Men vit at jeg fortsatt setter pris på de jeg får!
Jeg må nok snakke litt mer om dette tunet mitt. Det er ganske krevende å leve i et sånt lite lukket miljø. Miljøet på folkehøgskoler er jo noe ganske særegent, man blir jo en del av et veldig lite samfunn og må konstant forholde seg til hverandre. Og kanskje tenker du at det må da være lettere å forholde seg til 130 personer enn til en hel anmass med folk man ellers ville omgitt seg med i dagliglivet. Men da tar du veldig feil. Og siden jeg allerede skriver det på denne måten har du jo sikkert skjønt det også. For disse 130 personene er du nemlig nødt til å ta hensyn til døgnet rundt, alle disse er en del av fellesskapet på lik linje med seg selv. Det finnes ingen lukkede grupper i et sånt lite samfunn, her må man rett og slett tilpasse seg til alles meninger og synsinger, du har ikke lenger den lille trygge vennegjengen som ikke har så mye å gjøre med de fremmede rundt deg.
Såklart kan dette også være noe fantastisk herlig. Det blir jo som en veldig stor vennegjeng bare at ikke alle kjenner hverandre like godt. Men det er et ganske komplekst nettverk og du må akte hver eneste bevegelse du gjør. Anarki varer ikke.

Stas

Dette blir spennende tider. Håper jeg i alle fall. Denne uka har nemlig vært påfallende kjedelig til at vi jobber med prosjekt hele dagen. For når jeg sier jobber med prosjekt, så er jeg vel egentlig ikke så mye med på denne jobbingen, ettersom jeg tydeligvis bare er med på de små partiene som de ikke gidder å jobbe noe særlig med, så jeg sitter stort sett på sidelinjen - unnskyld, ligger - og ser på, og det kjedelig til det grenseløse når man har sett den samme dansen gang på gang i mange dager.
Sånn når det gjelder det spennende, så tror jeg det blir mye av det fremover. I morgen er det rett på med Halloweenkveld som lydlinja arrangerer. Jeg, Ellisif og Ingeborg skal kle oss som zombier med hvite klær og sminke og bustete hår, og muligens en lenke rundt bena våre. Tidlig på dagen skal vi dessuten vise fram Transform-dansen vår. Forestillingen har visst fått et navn, men vi har ikke hørt det enda. Det var tydeligvis ett eller annet med hode.
På fredag skal vi ha generalprøve og lørdagsseminar, faktisk. Og på kvelden har jeg og Ingeborg arrangert en liten spakveld for dansejentene, noe som har falt i smak! På lørdag bærer det til isak kultursenter klokka ti for gjennomganger osv. Klokka fem braker det løs med forestilling, og fra klokka seks holder trøndertunband konserter som vi skal se. Søndag må brukes til familiedagkoreografi, og kanskje litt siste liten-planlegging av hyttetur. Jeg er nemlig i hytteturens arrangementskomite, så vi har litt å styre med. Hytteturen er da fra mandag til tirsdag, så vi får et lite avbrekk i alle disse prosjektgreiene, før vi må begynne å jobbe hardt til familiedag den 15. Og det blir nok ekstra hardt og gøy for meg, fordi jeg er nemlig familiedagsansvarlig for avdeling dans! I tillegg er jeg også sekretær i skolens arrangementskomite, og vi kommer nok til å begynne å komme igang med diverse fritidstilbud og arrangement på kveldstid. Dette blir stas!

Tunhelg

Dere vil jo ha Trøndertunsladder, sier dere, så da får dere det. Men det skjer jo ikke så veldig mye å sladre om. I helga lånte jeg bort rommet til et aldri så lite kjærestepar, så jeg sov hos Grobegni, og det var kjempekos. Ellers i helga har vi jobbet mye fram mot familiedag og har kommet langt på vei med dansen vår, som jeg akkurat nå har veldig stor tro på! Det er utrolig utfordrende å jobbe fram en dans helt fra skratch, alt skal klaffe med ulike meninger og synspunkter og musikk og sceneplass og i det hele tatt en god del. Akkurat det med sceneplass tror jeg kommer til å bli utrolig bra, hvis vi får det slik vi ser for oss. For øyeblikket sliter vi litt med overganger når det gjelder bruk av rommet, men det kommer nok. Vi jobber nemlig med fire ulike nivåer, ettersom vi har et gulv, og en trapp, og en scenekant, og en trapp til. Dette utgangspunktet er veldig spennende, og gøy å eksperimentere med. Vi har også oppdaget etter hvert at vi har utrolig mye materiale, så det er egentlig bare å sette det sammen til en god flyt, pluss at vi har til gode å lage en midtsekvens for å bryte med all sittingen og liggingen vi av en eller annen grunn har lagd, pluss en hver sin solosekvens.
Jeg gleder meg til vi blir ferdig med dansen i seg selv, sånn at vi kan snu oss til andre for litt tilbakemeldinger, og dessuten filme og se på sånn at vi virkelig finner ut hva som fungerer og ikke. Men dette blir gøy!
Ellers blir neste uke heftig med prosjekt hver dag, visning på skolen på torsdag, generalprøve fredag, og div. sceneprøver og forestilling på lørdag. Da sees vi på isak klokka fem da!

Prosjektarbeid

Det blir litt... dafft med så mye prosjektarbeid. Det er jo ikke direkte slitsomt, men det blir mye hodearbeid, mye å holde styr på, og mye VENTING. Jeg føler nok det er jeg vi stort sett gjør for tiden. Og i alle fall blir det veldig sånn når alle sammen klager over det, men jeg liker jo egentlig sånne prosjekt. Alle sammen vil helst ha vanlige klasser, mens jeg elsker å jobbe opp mot produksjoner og har ikke noe i mot å vente litt for at alt skal gå vel for seg. Men kanskje ikke når man knapt gjør annet enn å vente i løpet av en femtimers skoledag.
Vi skal nemlig danse på kulturhuset isak i Trondheim neste helg, og det er mye som skal på plass med et kompani på 24 dansere + 10 trommiser. Men det blir, det blir! Liker alle sekvensene kjempegodt, og for en gangs skyld er jeg ikke en sånn som bare blir putta bakerst i hjørnet. Tvert imor, faktisk. Jeg og Ellisif skal danse en del av duetten vår alene mens de andre gjør noe annet, og det likte vi veldig godt!

Helg

Det var innmari godt med helg. Og helgen har vært kjempefin, i alle fall sånn fra i går kveld til i dag. Jeg var nemlig på konsert på samfundet med Kaizers Orchestra! Og i beste Kaizers stil var det selvfølgelig knallbra! Men jeg selv holdt ikke helt mål når det gjaldt sangtekster, for med et litt annerledes reportoar og lugubre sanger enn sist hadde jeg vel ikke hørt stort mer enn halvparten av sangene fra før av. Men for alle de harbarka fansa som alltid tropper opp når de kommer til samfundet stemte selvfølgelig hele salen med på hvert minste lille klirr.
Når det gjelder resten av kvelden var jo stemninga satt, og det kunne ikke bli annet enn gøy, og det var det. Det var sånn stort sett en hyggelig kveld, ikke noe kjempespennende eller heftig partyliv, men gøy og hyggelig. Må gjentas.
Dagen i dag har også vært veldig grei, endelig har jeg en dag med så mye fritid at jeg kan sitte her litt og bare vente på neste måltid. Men jeg har ikke kjedet meg, for all del. Frokosten var god, og etter det måtte jeg late meg litt og dusje før det egentlig ble middag ganske så fort. Middag var mer standard og helt nydelig! Til dessert fikk vi is med den nydelige varme sjokoladesausen vi pleier å få. Vi blir jammen meg skjemt bort. Etter middag dro vi og danset, jeg og Ellisif øvde på duetten også gjorde vi et par andre modernegreier. Vi skulle vel fått gjort litt mer på duetten, men i mangel av samarbeidspartnere har vi nok gått gjennom såpass mye bare oss to at vi snart har overøvd, merker vi. Så det ble nok for dagen i dag. I morgen har vi timer helt fram til middag, og etter det skal vi rett til byen på kompanimøte. Sannsynligvis er vi vel hjemme til kveldsmat, og etter kveldsmat skal jeg, Ingeborg og Ellisif begynne med dansen vår til familiedagen. Det kan vel egentlig se ut til at denne uken blir like travel som den forrige. Men nå er jeg innstilt på det og gleder meg!

...

Vet ikke helt hva jeg skal skrive om i dag jeg. Alt er ikke helt bra, tror jeg. Jeg er vel egentlig ganske sliten fremdeles, men jeg er ikke sikker. Jeg bare vet at jeg ikke har det helt bra, og jeg vet ikke helt hvorfor, jeg føler meg bare utenfor og utilpass og vil egentlig helst være alene. Det er alltid vanskelig å fortelle hva som er galt, for det er jo ikke noe galt, det er bare noe som ikke stemmer helt. Og jeg vet ikke hva det er. Derfor er det egentlig ingenting å skrive om heller.
Det er så vanskelig å forholde seg til, synes jeg. Når man ikke vet hva det er er det jo ikke noe å rette på. Som vanlig handler det sikkert bare om instilling eller noe sånt, men jeg har som vanlig vanskeligheter med å løfte meg selv opp, og når jeg er nede trekker jeg meg bort fra alle.
Jeg hadde en dag her tidligere da jeg var veldig lei meg. Da visste jeg heller ikke helt hvorfor, men det skjedde litt mer plutselig, så jeg kjente jo på en måte hva som gjorde meg utilpass, men jeg blir så fryktelig lei meg av sånne ting. Da burde det jo være godt å ha venner som ser det og bryr seg, men jeg stenger dem ute, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å la være. Jeg klarte ikke en gang da det var bare meg og Ellisif og hun prøvde å spørre hva som skjedde og hva som var galt, men jeg klarte ikke å svare på det, og jeg følte meg bare uhøflig, og trakk meg bare tilbake. Men jeg unnskyldte meg, også oppfordret hun meg til å snakke om det etterpå, også pratet vi om det, og jeg følte meg mye tryggere etterpå.
Men nå er det litt annerledes. Jeg føler meg bare... utenfor og ensom, selv om jeg ikke på en måte lengter etter noen eller noe, jeg vil helst bare være alene, men jeg vet at det gjør vondt og sånn vil jeg ikke ha det. Men når man først er ensom er det best å være det et sted man er alene.

God natt

Høstferien var dønn kjedelig. I hvert fall etter hvert, og jeg kunne ikke vente med å komme tilbake på skolen. Og som dere jo leste var det kjempeherlig å komme tilbake. Men akkurat nå må jeg nok sutre litt. Jeg har jo bestemt meg for å bli et positivt menneske, så jeg må få ut all sytingen her sånn. For akkurat nå er jeg så sliten. Helt siden jeg kom hit på søndag har det gått i ett. Det er nå torsdags kveld og jeg har ikke pakket ut enda. Jeg har rett og slett ikke hatt tid. Selvfølgelig har jeg hatt et ti-minutt her og der, men når jeg i det hele tatt har kommet meg ut i huset mitt har jeg vært så sliten at jeg stort sett har lagt meg. Inkludert nå. Skal straks slå av PCn og legge meg rett til sengs. Har vært en tøff dag. I er vi heldigvis ferdig ganske tidlig, men har endel øving som må gjøres, også er det min og Margrete sin tur til å vaske omtrent overalt.
Men i morra ettermiddag håper jeg å få tid til å slappe av. God natt.

Jam-jam

Vet du hva? Nå trykket jeg meg faktisk rett inn hit, fordi jeg har så fine ting å fortelle, og det før jeg engang tenkte på å logge meg inn på facebook, noe jeg gjerne gjør av ren refleks hvis jeg ser en påslått data. Det er forsåvidt ikke så veldig mye å fortelle, mer som bare noe jeg vil si. Og det er at jeg har fått så mye skryt i det siste, og det finnes knapt noe bedre i hele verden! Nå har det seg slik at jeg stadig skriver om sånne følelser som er bedre enn alt annet i hele verden, så det er sikkert ikke helt sant, men slik føles det i alle fall nå.
Det er sikkert ikke like interessant, men jeg kan jo fortelle hvordan det gikk til også. I går begynte vi å innstudere koreografi som skal framføres på en musikkfestival om tre uker. Vi lærte da en duett, og jeg hadde på forhånd kapret Ellisif så vi kunne jobbe sammen. Og det gjorde vi. Og vi fikk til det meste med en gang og det gikk rett og slett utrolig greit, følte vi selv i alle fall. Og etter hvert fikk vi flere kommentarer fra danselærerne, Marit og Birgitte om at vi var veldig samstemte og fungerte veldig godt sammen. Og det følte vi jo selv også, i hvert fall jeg. Spesielt Birgitte sa til oss veldig mange ganger at det var veldig bra, åh så glad jeg er for å ha henne tilbake igjen! De sa begge to at spesielt vi og Jenny og Ingrid Helene gjorde det veldig bra i parene, og i tillegg var vi veldig samstemte med hverandre, noe vi selvsagt ikke ante, så det var veldig gøy å høre. Og nå skal det nevnes at dette var en duett med løfting og kasting, og i mot normen var det denne gangen jeg som løftet, noe jeg i lange tider har utgitt meg for å være helt inni granskauen dårlig til, men det var ikke vanskelig i det hele tatt!
Over til i dag. Dagen begynte med at hver eneste dansejente knapt kom seg ut av senga fordi vi var så innmari stive! Ryggen min føles ut som en diger kloss. Og gjett hvem som skulle ha yoga den første økta? Joda, det var vi. Men nok om det. Etter lunsj hadde vi nemlig impro. Først hadde vi masse jam-jam og koste oss, før vi improviserte og det gikk egentlig ikke kjempebra. Men så skulle vi vise fram i grupper, og i starten gikk det litt tråkigt, men etter hvert kom det seg og jeg var helt inn i det og fornøyd og litt redd når vi var ferdige. Vi snakket endel om det og sånt, også etter timen når vi satt i en ring og tøyde, så satt vi fortsatt og snakket litt om timen og sånt, og mange sa at det var veldig spennende å få sett de andre, for vi legger ikke så mye merke til hverandre ellers. Og spesielt i dag var det flere som åpnet seg opp så mye mer.
Også sier Jenny at hun det var noen som stakk seg ut nå som hun ikke hadde sett så godt i starten av skoleåret, også sier hun, Lise for eksempel. Også var alle sammen kjempeenig og sa at jeg var flink og alt sånt :D

Sen kveld

Det er noe med sene kvelder. Jeg forstår meg sånn sett også på morgenfugler som liker å stå opp for seg selv gjerne før soloppgang. Det er en slags ro man får av å vite at alle andre sover. Så godt det er å sitte for seg selv og føle at nå kan du egentlig gjøre hva du vil. Noe du selvsagt ikke kan, for det er sent på kveld og du vil nødig vekke alle de som sover. Men du vet at de ligger der helt stille i en annen verden, mens du sitter enda her helt alene og kjenner at du får lov til å tenke og føle akkurat det du vil. Det er en slags frihet i denne stillheten hvor du kan være alene med deg selv, og likevel er det en tomhet. Den er befriende, men skremmende til samme tid. Plutselig har du liksom ansvaret for å fylle tomheten med noe, du alene, det kan være en tankestrøm eller et penselstrøk, du må bare finne noe helt selv. Jeg gjør dette.

Høstferie

Akkurat nå kunne jeg tenkt meg en stor boks pistasj-is og en hel flaske med sjokolade som stivner på isen. Dette ville jeg nytt i sofakroken med et tykt og godt pledd rundt skuldrene og en sovende hund i fanget. Hadde jeg hatt en peis skulle den vært fyrt opp og like ved, og fordi det er vanskelig å manøvrere en bok i tillegg til alt det andre skulle det gått en kjempetrivelig film på TV eller jeg skulle begynt å høre en av Harry Potter-bøkene. Eller jeg kunne bare invitert en god venn og vi kunne sittet og hørt på Tori Amos i høstmørket og spis en hel boks pistasj-is sammen, vi to.
Gledelig høstferie!

Dans

Det finnes en ting i verden jeg liker mye bedre enn alt annet.

Oppspilt ro

Noen ganger er det faktisk ganske imponerende hvordan små ting kan ha alt å si for andre mye større ting. Som hvordan man føler seg og hvordan man tenker, og i det hele tatt hvordan små gode ting kan gjøre en dag, som ved andre små eller større ting ville vært elendig, utrolig bra. Et smil og et vink fra noen du ikke ventet det fra, følelsen av at du sa noe ordentlig lurt, en deilig og befriende latterkrampe.

Dette er en slik dag. Verden faller til ro og alt kaoset i hodet og over alt gjemmer seg. Det er noe sånt som den deiligste følelsen i verden. Og akkurat det er ganske rart. Jeg har vel alltid sagt at lykke er det man virkelig burde streve etter, det er på en måte målet med alt ting, og det burde vel være den beste følelsen som finnes. Men akkurat dette som er inni meg nå er noe jeg setter så utrolig pris på, og det er ikke lykke. Overhodet ikke. Jeg er heller ikke kjempeglad. Det er mer som en oppspilt indre ro. Joda, det er ganske paradoksalt, men jeg er den beste beskrivelsen jeg kan komme på. Jeg føler meg ikke rolig på den måten at tanken ikke flyr og adrenalinet har lagt seg for kvelden. Nei, det er mer som at jeg føler meg i stand til å slappe helt av, samtidig som jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å løpe rundt med hendene i været og hvine. Og sånn som jeg føler det nå er det ikke en motsetning heller. Det er godt.

Uten tittel

Heisann. Jeg har vel sagt at jeg skal gjøre dette, og da må jeg jo det. Faktisk skal jeg prøve å få inn to sånne i dag, bare sånn for tort og svie. For det blir gjerne sånn at en post om dagen eller sjeldnere stort sett dreier seg om hva som skjedde den dagen eller dagene. Og da blir det jo sånn nå også. Men når jeg har fått skrevet bort alt det, så kan jeg jo kanskje skrive litt mer om noe helt annet, som ofte er mye mer spennende for ikke å si interessant å lese om. Det kan jo skjule seg så mangt i det skrullete hodet mitt.
Det er jo litt synd at alle de siste innleggene har etiketten "dagligdags", men sånn blir det altså. Planen nå er å skrive denne dagligdagse og komme sterkere tilbake i kveld i en veldig poetisk modus og skrive noe helt magisk under etiketten tankespinn.
Når det gjelder de siste dagene, så har jeg jo som sagt vært syk igjen. Denne gangen føler jeg at jeg har gått glipp av utrolig mye, selv om det bare var i tre dager denne gangen. Og jeg blir jo litt satt ut av sånne ting, så da glemmer jeg alt jeg ikke har gått glipp av også. Selvfølgelig kan jeg bare be noen lære meg alt det jeg ikke fikk med meg, men jeg tør jo ikke mase om sånne ting. Det er jo ingen som har spesielt lyst til det akkurat. Det er jo ikke deres feil at jeg har vært borte. Egentlig så er det ikke min feil heller, men jeg får alt ansvaret. Unnskyld bitterheten, men for meg er det faktisk ganske ille. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i morra når jeg møter opp i timen og er fullstendig blank på de ekstremt vanskelige tingene de tydeligvis har drevet med i det siste. Det er ikke noe gøy, rett og slett. Men jeg skal prøve å skjerpe humøret og gå og lese en bok eller noe nå, så jeg kanskje er litt mer opplagt til å danse om en time. Ikke si mer nå.

Caught A Lite Sneeze

Jeg beklager, men det har visst gått en stund igjen. Og gjett hvorfor? Åjoda, Lisemor var syk igjen! Denne gangen var jeg heldigvis frisk og rask etter tre dager, så i dag har jeg danset og moret meg. I løpet av helgen skal jeg blogge noe mer givende. Deal?

Lisefot

I dag har jeg hatt en kjempebra dag! Egentlig i sterk kontrast til enkelte av de siste dagene. Jeg har vel egentlig helt enorme humørsvigninger for tida. Her snakker vi en hel dag full av kreative innspill blandet med latterbrøl mot søndag hvor jeg for det meste stirret i veggen og brast i gråt straks Ingeborg kom inn døra. Men det snakker vi ikke om nå lenger. For i dag har jeg det kjempefint, og jeg føler jeg virkelig har gjort en innsats i hele dag samtidig som at jeg har kost meg. Og det var faktisk krevende arbeid vi gjorde i dag, selv om man kanskje ikke kan se så store resultater, men det er veldig mye å tenke på og det har rett og slett gått bra.
Da kan jeg jo kanskje like godt fortelle hva det er vi driver med. For vi har nemlig hatt prosjektarbeid i hele dag. Vi holder nemlig på å utforme dans som skal brukes på film. Vi har ikke selv ansvaret for film og filming, men vi lager selv bevegelsesmateriale og komposisjon. Når vi jobber sånn som vi gjorde i dag synes jeg det er utrolig spennende og man lærer veldig mye av det også. Dansingen tar utgangspunkt i gester og bruk av stoler. Og så langt som vi har kommet i prosessen nå synes jeg det er veldig gøy! Filmen skal redigeres etter høstferien og blir lagt ut på nett slik at dere får se alle sammen!

Dagligdags

Jeg har vel egentlig begynt å skrive en slags dagbok. Så det er litt vanskelig å komme opp med noe helt nytt å skrive om her. Men jeg tror kanskje at det er en bra ting, fordi da har jeg allerede skrevet ned alle disse kjedelige dagligdagse hendelsene, også kan jeg bruke denne plassen til mer fornuftige ting som.... som... s... ja, det var det da.

Trøndertun 3

Internett er tilbake, og det er jeg også! Heldigvis for dere, ettersom dere selvsagt elsker og ærer bloggen min som noe av det kjæreste dere eier. Såpass forstår jeg jo.
I går klippet Helga håret mitt, og det ble veldig fint! Var veldig godt å få bort alt det slitte håret mitt, selv om jeg fremdeles skulle ønske jeg hadde kjempelangt hår. En dag skal jeg la henne klippe pannelugg på meg, men jeg må bare bestemme meg skikkelig først. I dag hadde vi jazz med litt pilates, noe som var veldig nytt for meg, og innmari vanskelig. Men også veldig lærerikt hvis man får ordentlig veiledning, noe jeg føler det ble litt lite av ettersom vi var rundt 20 personer, det blir nok mye lettere når vi er todelt. Ellers føler jeg nok egentlig at jazz kommer til å være det jeg mestrer mest, det er tross alt det jeg har gjort mest av. Men det er absolutt ikke det som ligger meg nærmest. Hittil er faktisk impro-timene de timene jeg liker best, men jeg elsker også modernetimen med Marit. De siste modernetimene har vi hatt med Luis Della Mea, og jeg liker de timene veldig godt også, spesielt i dag da jeg følte at jeg fikk til litt mer. Men sist gang ble det litt vanskelig og jeg var litt stresset.
I morgen skal vi begynne med yoga, noe jeg fremdeles gruer meg ganske mye til. Jeg er svak og stiv i forhold til alle andre her og kommer nok til å slite litt. Men heldigvis er vi delt i klasser, og da føler i alle fall jeg at jeg lærer mye mer. Etterpå har vi imp/komp (improvisasjon og komposisjon), som jeg gleder meg til. Vi skal nok jobbe videre med noe vi gjorde sist som jeg ikke fikk til noe særlig, men det går nok greit. Jeg elsker hvordan de timene er lagt opp på en slik måte at man ikke føler seg for dum. I hvert fall hittil. Altså, man kan jo føle seg dum, men da slipper vi å tvinge oss til å gjøre det, men arbeide litt gradvis med det selv, sånn at vi slipper å bli kastet ut i noe vi ikke tør eller er klar for, noe jeg egentlig synes det har blitt litt mye av for meg de siste årene. Jeg liker mye bedre å jobbe på denne måten. Men jeg gruer meg endel til komposisjon-biten, for det har jeg ikke jobbet med overhode. Men så igjen er det jo noe jeg har utrolig lyst til å lære meg.
Akkurat nå sitter jeg nok en gang på dansernes relax-rom, men denne gangen har jeg masse godteri og Ingeborg kommer snart. Da skal vi tegne litt og høre på koselig musikk.

Uten internett

Hei! Jeg ville bare si at jeg har ikke internett for tiden fordi skolen er så teit. Så nå er jeg hos Christinaen min og stjeler PC-tid. Egentlig ser vi American Pie også har vi spist taco og potetgull. Koselig! I'll get back at you når vi får nettet tilbake. Preikes!

Nightingale

Akkurat nå sitter jeg faktisk på gulvet i den store dansesalen og klokka er 22.22. (Blir så fascinert). Danser litt forsiktig, og nå som jeg ikke har gjort det på lenge er dette omtrent den beste følelsen man kan ha. Gud hvor jeg elsker at vi kan gå hit når vi vil. Det finnes ikke noe bedre enn å svinge seg litt rundt i ørska til nydelig musikk.